Injeksjon sener og ledd Meløy

Injeksjonsbehandling kan gi god smertestillende effekt og eventuelt også bidra til raskere tilheling ved leddplager nærmest uansett årsaken til leddplagene.

Injeksjonsbehandlingen er sjelden eneste behandlingsformen, men kan i mange tilfeller være en nyttig tilleggsbehandling for raskere tilheling eller for bedre smertestilling.

Blant tilstandene hvor det kan være nyttig med injeksjonsbehandling i ledd er

• Slitasjegikt
• Skuldersmerter som følge av senebetennelse eller betente slimposer
• Leddgikt og andre leddbetennelser som ikke skyldes infeksjon med bakterier
• Jumpers knee
• Runners knee
• Frozen shoulder
• Akillessenebetennelse
• Senebetennelse i håndledd
• Tennisalbue
• Musearm

Injeksjonsbehandling utføres vanligvis enten av allmennlege, ortoped eller reumatolog.

Slitasjegikt er en svært vanlig tilstand som øker i frekvens med stigende alder. Ved slitasjegikt slites den glatte leddhinnen (brusken) ned som gjør at beindelene i leddet kommer i direkte kontakt med hverandre. Den direkte beinkontakten skaper friskjon, smerter og hevelse.

Vanlig behandling ved begynnende slitasjegikt er tilpasning av fysisk aktivitet, i kombinasjon med smertestillende medisiner som paracet og betennelsesdempende medisiner som NSAIDs (Ibux, Voltaren).

Hos enkelte gir derimot ikke denne behandlingen tilstrekkelig smertestillende effekt, mens andre ikke tåler smertestillende medisiner. "Siste utvei" er innsetting av kunstig ledd (protese) gjennom operasjon, men dette er en behandling man gjerne å utsette lengst mulig.

Injeksjonsbehandling hos personer med slitasjegikt kan i slike tilfeller være en nyttig tilleggsbehandling som gjør at man ofte kan innsetting av protese.

Skuldersmerter skyldes oftest akutte eller kroniske betennelsetilstander i senene i skulderleddet, betent slimpose eller betennelse i leddkapselen (frozen shoulder).

Injeksjonsbehandling med lokalbedøvelse eller betennelsesdempende medisiner som Kortison vil ofte være en del av behandlingen hos personer som plages av skuldersmerter. Ved manglende effekt av avlastning, fysioterapi og injeksjonsbehandling kan det være nødvendig med skulderoperasjon.

Ved betennelse i ledd som ikke skyldes infeksjon med bakterier, men som oppstår fordi kroppen angriper seg selv, er betennelsesdempende medisiner ofte en viktig del av behandlingen. Medisinene kan som tabletter eller i form av injeksjon inn i leddet eller leddene som rammes.

Betennelsesdempende medisiner som Kortison kan både redusere betennelsen og slik hindre at leddet ødelegges, og samtidig redusere symptomer som leddsmerte og leddhevelse.

Ved senebetennelser som ikke blir bedre av avlastning, tøyeøvelser og fysioterapi kan ofte gå tilbake ved injeksjonsbehandling. Injeksjon av den betennelsesdempende medisinen Kortison kan redusere smerter og hevelse i den betente senen og dempe symptomene.

I senere tid har man begynt å benytte også PRP behandling ved betennelsestilstander i både sener og ledd.

De mest brukte injeksjonsbehandlingene er betennelsesdempende medisiner er:

• kortison
• hyaluronsyre
• PRP

Under finner du mer informasjon om disse behandlingene:

Kortison er en betennelsesdempende medisin som har vært mye benyttet som injeksjonsbehandling i smertefulle ledd som følge av slitasjegikt, leddgikt og senebetennelser.

Kortison har en kraftig betennelsesdempende effekt som gjør at hevelse og smerter avtar betydelig i en periode på uker inntil flere måneder.

Medisinen er benyttet som injeksjonsbehandling i mange ulike ledd, spesielt hos personer som har plager i skulderleddet og i kneleddet. Kortisoninjeksjon er også nyttig ved senebetennelse i skulder, kneet, håndledd og akillessenen.

Hyaluronsyre er et naturlig sukkermolekyl som finnes mange steder i kroppen. Hyaluronsyre har en unik vannbindende egenskap som gir det en smørende og støtdempende effekt.

Hyaluronsyren finnes i alle ledd i kroppen, men ved slitasjegikt oppstår det blant annet en forskyvning av ballansen mellom produksjon og nedbrytning av hyaluronsyre som gjør at mengden hyaluronsyre avtar.

Effekten av hyaluronsyre hos personer med slitasjegikt synes å variere fra person til person, men kan ha størst effekt hos personer som ikke har tilstrekkelig effekt av annen smertestillende behandling. Det synes også som at effekten er noe større på yngre personer med lettere grad av slitasjegikt enn hos eldre personer med mer uttalt slitasjegikt.

FDA i USA har godkjent behandling med hyalursonsyre på slitasjegikt i kneet.

Fordelen med hyaluronsyre er at behandlingen er forbundet med svært lav risiko for bivirkninger. Dette skyldes at hyaluronsyre finnes naturlig i kroppen, risikoen for allergiske reaksjoner er derfor svært lav. Hyalursonsyre har heller ingen andre bivirkninger lokalt i leddet.

Hyaluronsyre benyttes forøvrig som såkalt "Filler" innen kosmetisk behandling blant annet til å øke volumet av lepper og å glatte ut rynker og linjer i huden.

PRP er en relativt ny behandlingsform som raskt har fått mange nye behandlingsområder, inkludert behandling av kroniske smertetilstander i ledd.

PRP, også kalt vampyrbehandling, er en behandlingsform hvor man benytter pasientens eget blod i behandlingen. Forut for behandlingen tapper man blod fra pasienten slik som ved en vanlig blodprøve. Denne blodprøven behandles (sentrifugeres) slik at man skiller ut deler av blodet bestående av blodplater og vekstfaktorer i blodet, og denne delen kan så sprøytes tilbake til den delen av kroppen som behandles.

PRP behandlingen er vist å stimulere kroppen til vevsnydannelse og har i tillegg en betennelsesdempende effekt.

PRP behandlingen benyttes i tillegg til ved smertetilstander i ledd som slitasjegikt også innen kosmetisk behandling av rynker og mot uønsket hårtap.

Siden PRP behandlingen ikke benytter andre komponenter enn pasienten sitt eget blod er risikoen for bivirkninger av behandlingen svært lav.