Hørselstest Gulen

Hørselstester er ulike undersøkelser som gjøres for å undersøke en persons hørsel. De forskjellige testene kan teste ulike deler av hørselsapparatet, eller hele hørselsapparatet samtidig.

Hensikten med hørseltesten er å avklare om du har redusert hørsel, og eventuelt påvise hvilken del av hørselapparatet ditt som er årsaken til hørselsvekkelsen. Undersøkelsen kan utføres av allmennlege eller av spesialist (ØNH lege).

Hørselssvekkelse som skyldes nedsatt evne til å lede lydsignalene fra omverdenen og til det indre øret, kalles for ledningstap. Ved sensorisk hørseltap overføres lydsignalene normalt til det indre øret, men sykdommen sitter i hørselsnerven, hørselbanene eller i hjernen.

Dersom det påvises nedsatt hørsel, finnes det flere behandlingsalternativer og råd som kan være til hjelp i hverdagen, inkludert tilpassing av høreapparat og cochleaimplantat.

Hørselstester hos spedbarn utføres på sykehuset og på helsestasjonen. Ved mistanke om nedsatt hørsel hos voksne, vil ofte fastlegen kunne utføre enklere hørselstester. Likevel er det som regel nødvendig at du henvises til videre til undersøkelse hos spesialist i Øre Nese Hals.

Hvordan undersøkelsen foregår avhenger av hvem som utfører testen, og ikke minst hvilken type hørselstest som utføres. De viktigste elementene under en hørseltest er samtale og undersøkelse hos legen, i tillegg til spesifikke tester av hørselsapparatet.

Undersøkelse hos legen

Samtale

Første del av undersøkelsen vil gjerne innebære en samtale med sykepleier eller lege for å kartlegge nærmere hvordan du opplever hørselssvekkelsen, og om du har andre symptomer i tillegg. Det er viktig å avklare blant annet om du opplever:

• smerter i øret
• væsking fra øret
• tinnitus (øresus)
• svimmelhet

I tillegg vil legen gjerne vite om du har vært utsatt for høy lyd som kan ha vært skadelig for hørselen din.

Klinisk undersøkelse

Etter samtalen vil legen gjerne foreta en undersøkelse av øret ditt. Undersøkelsen gjøres med et medisinsk instrument som kalles otoskop. Ved hjelp av otoskopet kan legen undersøke ørekanalen og trommehinnen din. Spesielt ser legen etter:

• væsking fra øret
• bukende trommehinne - kan bety at det pågår en infeksjon i mellomøret
• matt trommehinne - kan bety at det ligger væske i mellomøret
• tilbaketrukket trommehinnen - kan bety at utjevningen av trykk i øret gjennom tuba eustachi ikke fungerer tilstrekkelig
• hull på trommehinnen
• ørevoks

Hørselstester

Etter samtale og vanlig klinisk undersøkelse, vil legen gjerne trenge en eller flere ytterligere undersøkelser for å avgjøre om du har hørselsnedsettelse, og for å finne årsaken til den svekkede hørselen.

De viktigste hørselstestene inkluderer:

• Automated otoacustic emission
• Automated auditory brainstem response
• Rentone audiometri
• Benledningstest
• Tympanometri

Automated otoaucustisc emission (AOAE)

Ved AOAE testen produseres rolige klikkelyder fra en en liten maskin som er festet til øret. Klikkelydene skal normalt fanges opp av hårcellene i det indre øret, og denne responsen kan måles. Testen er blant annet velegnet til å undersøke hørselen hos små barn siden den ikke krever noen form for samarbeid med den som skal undersøkes.

Automated auditory brainstem response (AABR)

Ved AABR testen vil små elektroder som plasseres på hode og nakken av den som undersøkes kunne fange opp impulser i hørselnervene som respons på en ekstern lydkilde. Undersøkelsen kan slik avgjøre om hørselsentrene i hjernestammen fungerer som de skal.

Rendtone audiometri

Rentoneaudiometri er en mye brukt undersøkelse som kan utføres på større barn og voksne. Under testen avspilles en rekke lyder med ulik frekvens og volum, den som undersøkes trykker gjerne på en knapp når man hører lyden. Testen kan slik kartlegge hørselen for flere lydfrekvenser.

Benledningstest

Benledningstest, også kalt Rinnes test, kan blant annet gjøres ved hjelp av stemmegaffel. Stemmegaffelen settes da i vibrasjon og plasseres mot beinet bak øret. Vibrasjonene forplanter seg da videre mot det indre øret. Dersom det indre øret, hørselsnerven og hørselsentrene i hjernen fungerer, vil personen som undersøkes kunne høre vibrasjonene. Testen kan slik benyttes til å skille hørselstap som skyldes sykdom eller tilstand i det ytre øret fra sykdommer mer sentralt.

Tympanometri

Tympanometri er en undersøkelse som benyttes for å måle bevegeligheten av trommehinnen og trykket i mellomøret. Undersøkelsen gir slik indirekte informasjon om det er væske i mellomøret og om trykkforholdene i mellomøret er normale. Tympanometri gjøres først og fremst i forbindelse med utredning av nedsatt hørsel, og ved mistanke om sekretorisk otitt og vurdering av om man bør sette inn dren i øret.

Trommehinnens bevegelighet er størst når lufttrykket inne i mellomøret er det samme som luftrykket i det ytre øret og i omgivelsene ellers. Dersom lufttrykket i mellomøret er høyere eller lavere enn i omgivelsene, vil bevegeligheten i trommehinnen reduseres, det samme gjelder trommehinnens evne til å overføre lyd.

Det finnes en rekke mulige årsaker til nedsatt hørsel. For å skille de ulike årsakene kan det være nyttig å vite litt mer om oppbyggingen av øret.

Øret deles inn i tre hoveddeler

• Det ytre øret. Det ytre øret inkluderer den synlige delen av øret, også kalt øremuslingen, og den ytre ørekanalen. Den ytre ørekanalen forløper fra øremuslingen og helt inn til trommehinnen.
• Det midtre øret. Det midtre øret er et hulrom bak trommehinnen. Normalt sett er det midtre øret fullt av luft og har samme lufttrykk som i det ytre øret. Dette sikrer at trommehinnen beveger seg best mulig i respons til lyd fra omgivelsene.
• Det indre øret. Det indre året består av vestibular systemet og av sneglehuset (cochlea). Vestibularsystemet er en del av balansesystemet, mens sneglehuset er en væskefylt kanal som overfører lydvibrasjoner til elektriske signaler i hørselnerven.

Sykdom som rammer en eller flere av de tre områdene i øret kan resultere i nedsatt hørsel. En hørselstest bør gjerne både kunne påvise nedsatt hørsel, men også si noe om hva årsaken til hørselshemmingen skyldes. Vanligvis vil man dele inn hørseltapet i såkalt konduktivt hørseltap og sensorisk hørseltap.

Konduktivt hørselstap eller sensorisk hørselstap?

Vanligvis deler legen inn hørselstap i konduktivt hørselstap (ledningstap) og i sensorisk hørselstap

Ledningstap

Ved ledningstap skyldes nedsatt hørsel at lyden ikke overføres tilstrekkelig godt til hørselsorganet (sneglehuset) i det indre øret. Vanlige årsaker til ledningstap er:

• Blokkerende ørevoks i den ytre ørekanalen
• Infeksjon i det ytre øret, slik som ved ørebetennelse (otitt)
• Sprukket trommehinne
• Otosklerose - en unormal beinvækst i det midtre øret
• Skade av ørebeina i det midtre øret

Ledningstap er ofte en midlertidig og reversibel tilstand.

Sensorinevrologisk hørselstap

Ved sensorisk hørselstap overføres lydene fra omgivelsene til det indre øret som normalt, men sykdom eller tilstander i det indre øret, i hørselsnerven eller i hørselssenteret i hjernen forårsaker hørselssvekkelsen.

Den vanligste årsaken til denne typen hørselstap er aldersrelaterte endringer i det indre øret.