Helseattest førerkort Kvænangen

Dersom du søker om førerkort eller dersom du ønsker å fornye førerkortet ditt, må du møte opp på en av vegvesenets trafikkstasjoner. Her må du medbringe gyldig identifiskasjon og eventuelt ditt gamle førerkort. I tillegg krever vegvesenet informasjon om helsetilstanden din, enten i form av egenerklæring eller som helseattest fra lege.

Egenerklæring om helsen din

På trafikkstasjonen må du fylle ut en egenerklæring om helsen din. Egenerklæringen er ment å fange opp om du har sykdommer eller plager som kan påvirke kjøreevnen din, og som i så fall kan gjøre deg uegnet til å føre motorvogn. Dersom egenerklæringen avslører at du har en eller flere sykdommer som kan ha konsekvenser for kjøreevnen din, kreves det at du får legeerklæring for at du skal kunne søke om eller fornye førerkortet.

Helseattest for førerkort

I noen tilfeller kreves helseattest fra lege og eventuelt synsattest fra øyelege eller optiker. Helseattest for førerkort kreves alltid dersom du skal ha førerkort som gjelder for tunge klasser (minibuss, buss og lastebil), og dersom du ønsker å fornye førerkortet etter at du har fylt 75 år. I tillegg kreves helseattest fra lege dersom du har sykdommer eller tilstander som kan påvirke kjøreevnen din.

Det å kunne føre motorvogn på en sikker og trygg måte for deg selv og andre trafikanter, krever at du har godt ivaretatt funksjon i en rekke av kroppens organer.

Helseattest for å få tildelt førerkort kreves dersom du har sykdommer eller plager som kan påvirke kjøreevnen din, dersom du søker om førerkort for tyngre klasser, og dersom du søker om fornyelse av førerkortet etter fylte 75 år.

Egenskaper som vurderes ved helseattest for førerkort

Sentrale funksjoner som vurderes ved helseundersøkelsen hos lege inkluderer blant annet:

• Syn. Godt syn er viktig for å få godkjent førerkortattest. Synsstyrke eller visus vurderes både med og uten korreksjon for å forsikre at du ser tilstrekkelig godt. For førerkort av lette kjøretøy kreves vanligvis minst synsstyrke 0,5 når begge øyner undersøkes samtidig. I tillegg vurderes ditt synsfelt for å sikre godt sidesyn.
• Førlighet. Muskel og skjelettsystemet, spesielt førligheten i armer og bein, må være tilstrekkelig god for å kunne manøvrere kjøretøyet. Legen vil vektlegge koordinasjon, kraft og følelse i armer og bein.
• Kognitiv funksjon. Funksjonen i hjernen må være god ettersom det er krevende å utføre en rask og korrekt tolkning av trafikkbildet. I tillegg skal reaksjonsevnen være tilstrekkelig rask.
• Psykisk helse. God psykisk helse er viktig for å ivareta trafikksikkerheten. Spesielt vil enkelte tilstander som psykoser og sykdommer som schizofreni kunne påvirke kjøreevnen.
• Misbruk av rusmidler. Misbruk av alkohol eller narkotiske stoffer er ikke forenlig med føring av motorvogn.

Sykdommer som krever nærmere vurdering fra legen

Enkelte sykdommer krever en nermere vurdering hos legen. Disse sykdommene inkluderer blant annet:

• Diabetes. Diabetes som ikke krever bruk av insulin eller andre medisiner som kan gi lavt blodsukker (hypoglykemi), gir vanligvis ikke nedsatt kjøreevne. Dersom du bruker medisiner som kan gi lavt blodsukker, kreves det at du har full innsikt om sykdommen og medisinene du benytter, og at det er lengre enn 12 måneder siden du hadde behov for hjelp fra andre i forbindelse med en episode med lavt blodsukker.
• Hjerte og karsykdom. Hjerte og karsykdom gir vanligvis ikke nedsatt kjøreevne, så lenge ikke risikoen for plutselige hendelser som kan påvirke bevisstheten er for stor.
• Lungesykdommer. Lungesykdommer som KOLS kan i noen tilfeller gi svekket konsentrasjonsevne og medføre nedsatt utholdenhet. I så fall vil legen vurdere lungefunksjonen din og eventuelt henvise deg til spesialist.
• Bruk av legemidler. Beroligende legemidler, smertestillende medisiner og sovemedisiner kan gi nedsatt konsentrasjonsevne og medføre nedsatt kjøreevne. I noen tilfeller kan det derfor være nødvendig å trappe ned på slike medisiner eller bytte til andre medisiner for å bevare trafikksikkerheten.
• Søvnsykdommer. Dersom du lider av sykdommer som kan medføre nedsatt våkenhet, kan det være at du er mer utsatt for ulykker i trafikken. Spesielt gjelder dette sykdommer som søvnapne og narkolepsi. I noen tilfeller vil fastlegen måtte henvise deg til øre nese hals spesialist for nærmere vurdering.
• Epilepsi. Dersom du har hatt to eller flere epileptiske anfall de siste fem årene, er helsekravet for føring av motorvogn i utgangspunktet ikke oppfylt. I noen tilfeller kan legen likevel godkjenne førerkort for lette klasser i 1 år om gangen etter ett års anfallsfrihet.
• Nyresykdommer

Fornyelse av førerkortet må gjøres med bestemte tidsintervall for at førerkortet skal være gyldig. Når du må fornye førerkortet, er avhengig av hvilke kjøretøy førerkortet gjelder for, din alder og tidspunkt for når førerkortet ble utstedt. Grovt sett kan man si at følgende faktorer avgjører når du må fornye førerkortet:

• Lett klasse (bil, moped, motorsykkel, traktor, snøscooter). Som hovedregel må du fornye førerkortet for lette klasser hvert 15. år.
• Tunge klasser (lastebil, minibuss, lastebil). Som hovedregel må du fornye førerkortet for tunge klasser hvert 5. år.
• Fornyelse av førerkort etter fylte 75 år. Etter fylte 75 år må du fornye førerkortet. Etter fornyelse vil førerkortet vanligvis være gyldig inntil du fyller 78 år. Etter dette må du fornye førerkortet igjen.