Falske mandler, operasjon Mandal

De såkalte falske mandlene eller adenoide vegetasjonene som de kalles på fagspråket, er i likhet med "de ekte" mandlene (tonsillene) klumper med lymfevev. Lymfevev er en del av kroppens immunforsvar som beskytter oss mot infeksjon med bakterier og virus.

Mens tonsillene ligger baktil i nedre del av svelget, ligger de falske mandlene bak den indre neseåpningen, i overkant av svelget. Du kan lett se mandlene til en person som åpner munnen. Dersom du skal se de falske mandlene, må du derimot benytte et spesielt speil for å se opp og bak til de falske mandlene.

I likhet med øvrig lymfevev i halsregionen, er de falske mandlene størst og mest aktive i tidlig barnealder, aller størst omkring 3-5 års alder. Allerede i 8-9 års alder begynner de falske mandlene å krympe og er gjerne helt tilbakedannet når hos voksne.

Hos enkelte barn er de falske mandlene større enn vanlig. Store falske mandler kan hos noen blokkere svelget når barnet skal spise, medføre snorking og søvnapne og øke risikoen for tilbakevendende luftveisinfeksjoner. I så fall kan det være aktuelt med operasjon for å fjerne de falske mandlene.

De falske mandlene er en del av lymfevevet og immunforsvaret i hode og hals området. Grunnen til at man har et sterkt immunforsvar med mange lymfeknuter, tonsiller og falske mandler i hode og hals området er at nettopp denne delen av kroppen utsettes for mange bakterier og virus fra omgivelsene. Sammen med tonsillene er de falske mandlene første linje i forsvaret mot mikroorganismer som kommer inn gjennom nesen og munnen.

Forstørrelse av de falske mandlene skjer ofte i relasjon til infeksjon med bakterier eller virus, slik som halsbetennelse og bihulebetennelse. I tillegg vil arvelige faktorer kunne spille en rolle for hvem som utvikler forstørrede falske mandler tilstrekkelig grad til at det oppstår symptomer og plager.

Hos de aller fleste vil forstørrede falske mandler bare gi lette plager i forbindelse med halsinfeksjon, uten behov for spesiell behandling.

I enkelte tilfeller kan derimot forstørrede falske mandler gi barnet betydelige plager, i så fall vil man vurdere behandling med operasjon. Operasjon kan spesielt være aktuelt dersom barnet har:

• Pusteproblemer som innebærer at barnet må puste gjennom munnen i steden for nesen.
• Søvnproblemer slik som snorking eller utvikling av søvnapne med pustestopp. Søvnproblemer kan også gjøre barnet mindre opplagt på dagtid.
• Tilbakevendende øreinfeksjoner slik som mellomøreinfeksjon.
• Tilbakevendende bihulebetennelser

Legen vil gjerne kunne fatte mistanke om diagnosen på bakgrunn av samtale og klinisk undersøkelse. Legen kan se de falske mandlene ved å vende et speil oppover mot den indre neseåpningen. Ved tvil om diagnosen eller ved betydelige plager, vil vurdering hos en øre nese hals spesialist (ØNH spesialist) være nyttig.

I noen tilfeller er det nødvendig med bildediagnostiske undersøkelser slik som CT bihuler for å fremstille de øvre luftveiene og bihulene. Man bør derimot være forsiktig med bildeundersøkelser som avgir røntgenstråler ved utredning av barn.

De aller fleste med forstørrede falske mandler trenger ingen behandling, da tilstanden oftest gir få plager og går tilbake av seg selv etter hvert som barnet blir større.

I noen tilfeller, ved spesielt uttalte plager (se symptomer over), kan det likevel være nødvendig med operasjon.

Før operasjonen

Det kreves ingen spesielle forberedelser til operasjonen, men det er viktig at barnet ikke har en luftveisinfeksjon like før eller under operasjonen, da dette kan øke risikoen for komplikasjoner. Man bør derfor informere kirurgen (ØNH spesialisten) dersom barnet er plaget med sår hals eller hoste siste uken før operasjonen.

Under operasjonen

Fjerning av de falske mandlene gjøres av ØNH spesialist. Operasjonen gjøres i narkose, det vil si at barnet sover under inngrepet. Selve prosedyren tar ofte bare ca. 30 minutter.

Kirurgen skraper gjerne bort de falske mandlene ved hjelp av en diatermi. En diatermi er et medisinsk verktøy som brenner bort de falske mandlene ved hjelp av høyfrekvent elektrisk strøm. Ved hjelp av diatermien kan kirurgen samtidig stoppe små blødninger.

Operasjonen gjøres poliklinisk, det vil si at man valnigvis kan reise hjem samme dag.

Det er viktig at du følger instruksjonene og rådene fra kirurgen som har operert deg eller barnet ditt. Under finner du generelle informasjon om et vanlig forløp etter inngrepet, og råd som kan være nyttige.

• Inntak av mat. Barnet kan gjerne begynne å drikke allerede 2-3 timer etter operasjonen, men det er vanlig å vente ytterligere noen timer før det kan innta fast føde. Det kan være lurt å spise flytende eller lett svelgbar mat de første dagene, slik som yoghurt.
• Sår hals. Det er normalt å oppleve sårhet i halsen de første dagene etter operasjonen, det er derfor gjerne behov for smertestillende medisiner som paracetamol i denne perioden.
• Medisiner før måltid. Det kan være lurt å gi barnet smertestillende medisiner ca 1 time før man planlegger måltid, slik at det oppstår mindre plager i forbindelse med svelging av mat.
• Fri fra skole. Vanligvis vil man anbefale at barnet tar fri fra skolen ca 1 uke etter behandlingen, dette skyldes i stor grad at man slik reduserer risikoen for at barnet skal få halsinfeksjoner like etter opearsjonen.

Operasjon av falske mandler er et relativt ukomplisert inngrep med lav risiko for komplikasjoner. Som ved alle operasjoner er inngrepet derimot ikke helt risikofritt.

Blant komplikasjonene som kan forekomme etter fjerning av de falske mandlene er blødning, allergisk reaksjon på narkosen og infeksjon.

• Infeksjon. Området baktil i svelget hvor de falske mandlene er blitt fjernet kan bli infisert før vevet er tilstrekkelig grodd. Det er derfor vanlig at barnet holdes unna skolen den første uken.
• Blødning. Blødning etter operasjonen er en sjelden komplikasjon. Man antar at mindre enn 1 av 100 barn som opererer bort de falske mandlene må tilbake til lege for å stoppe blødingen. Det er derimot viktig at du straks kontakter lege dersom man opplever blødning som ikke stopper av seg selv innen 1-2 minutter.
• Allergi. Allergisk reaksjon på narkosen er en svært sjeldent forekommende komplikasjon.

Operasjon av de falske mandlene gjøres ofte samtidig med andre inngrep i svelget eller ørene. De vanligste inngrepene å gjøre i samme seanse, er fjerning av mandlene og innsetting av øredren.

Adenotonsillektomi

Dersom barnet også her plaget med hovne mandler eller tilbakevendende halsbetennelser kan det være aktuelt å fjerne mandlene (tonsillene) samtidig som man fjerner de falske mandlene - dette inngrepet kalles for adenotonsillektomi på fagspråket. Ved å fjerne både mandlene og de falske mandlene i samme inngrep, trenger barnet bare å gjennomgå én operasjon og slipper å risikere et nytt inngrep senere.

Innsetting av dren i øret

Dersom barnet har plager med forstørrede falske mandler, men samtidig også er palget med tilbakevendende ørebetennelser eller av væske i mellomøret, kan det være aktuelt å legge inn et dren i trommehinnen i øret samtidig som man fjerner de falske mandlene.