Multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose (MS) er en autoimmun sykdom som fører til ødeleggelse av isolasjonen (myelinet) rundt nervene i hjernen og ryggmargen.

Sykdommen forårsaker en rekke ulike symptomer, avhengig av graden av myelinødleggelse og hvor i nervesystemet skaden er mest uttalt.

MS kan være en mild sykdom, men hos noen kan det føre til alvorlig uførhet. Derimot er det i mange tilfeller mulig å behandle symptomene og bremse utviklingen.

Multippel sklerose kan oppstå i alle aldre, men blir oftest diagnostisert i alderen 20-30 år. MS er to til tre ganger mer vanlig hos kvinner enn menn.

Symptomene på MS varierer fra person til person, men de kan påvirke hele kroppen. Symptomene er uforutsigbare, der noen blir gradvis verre med tiden og noen opplever at de kommer og går (som et anfall).

Vanlige symptomer

• Utmattelse er et av de mest vanlige og plagsomme symptomene, som ofte blir verre utover dagen, i varmt vær, etter fysisk aktivitet eller i løpet av sykdom.
• Synsproblemer er et vanlig symptom og an ofte være det første symptomet ved multippel sklerose. Man kan oppleve midlertidig tap av synet, fargeblindhet, smerte i øyenene som ofte blir verre ved bevegelse, og lysforstyrrelse når man beveger øyet.
• Nummenhet og prikking på ulike steder i kroppen som sprer seg i løpet av noen dager.
• Muskelkramper, stivhet og svakhet kan være det første symptomet på sykdommen, og kan uvikle seg etter hvert. Oftest vedner styrken i muskulaturen tilbake etter hvert.
• Bevegelsesproblemer kan utvikle seg ved langtkommet sykdom - klossethet, problemer med balanse, ufrivillige kroppsbevegelser (tremor) og svimmelhet.
• Smerter
• Kognitive problemer kan oppstå ved langtkommet sykdom, symptomer som kan oppstå er tenking, læring og planlegging
• Depresjon og angst
• Seksuelle problemer - mangel på libido
• Blæreproblemer - hyppig vannlating (også i løpet av natten), ekstrem trang til å urinere, problemer med å tømme blæren fullstendig, tilbakevendende urinveisinfeksjoner.
• Tale- og svelgeproblemer ses gjerne ikke tidlig i forløpet av sykdommen.

Symptomene kan utvikles i løpet av få dager eller de kan ha en langsom utvikling. I mange tilfeller har personer med MS bare noen få av disse symptomene, og det er avhengig av hvilken form av MS man har.

MS kan oppstå på ulike måter: med tilbakefall av symptomer som kommer og går over tid, eller en gradvis utvikling av symptomer.

Relapserende remitterende MS

Relapserende remitterende MS - symptomene kommer og går i begynnelsen. Symptomene forverres (attakk) og kan vare i dager til uker, for så å deretter forsvinne igjen (remisjon). Remisjonstiden kan vare fra måneder til år, men ofte etter lang tid har skaden på nervene blitt så stor at symptomene ikke forsvinner mellom forverringene. På dette punktet blir sykdommen kalt sekundær progressiv MS. Ca. 85% av pasienter med MS blir diagnostisert med relapserende remitterende MS, der ca. 50% av disse utvikler sekundær progressiv MS etter ca. 10 år.

Primær progressiv MS

Primær progressiv MS - dette er en mer aggressiv form, der symptomene tiltar og man får en gradvis forverring og økende funksjonsnedsettelse. I denne formen har man ingen attakker eller remisjonsperioder. Ca. 10% av pasienter med MS får denne diagnosen.

Progressiv relapserende MS

Progressiv relapserende MS - en stadig forverring av sykdomsaktivitet med tilfeldige og klare attaker med forverring av nevrologisk funksjon, men uten remisjon. Ca. 5% av personer med MS blir diagnosisert med denne formen.

Man bør oppsøke legen sin dersom man har tegn og symptomer på MS, men det er vanlig at mange av symptomene har andre årsaker. Legen vil se på mønsteret i symptomene man opplever, og eventuelt henvise personen til en nevrolog.

Symptomene på MS kan være vanskelige å diagnostisere, da mange av disse også kan være tegn på andre sykdommer. Det finnes heller ingen enkel test for å sette diagnosen og ofte må man utelukke andre sykdommer først. I begynnelsen kan man ha mistanke om sykdommen, men over tid kan man bekrefte symptomene.

Ulike tester for å stille diagnosen

Nevrologisk undersøkelse: for å se etter unormale funn, forandringer eller svakhet i synet, øyebevegelser, styrke i hender og bein, balanse, koordinasjon, tale og reflekser.

MR-undersøkelse: kan vise om det er skader i myelinlaget til nervene, ofte kan dette bekrefte diagnosen. Man utfører da MR hode, MR nakke og MR rygg

Visuelt fremkalt respons, også kalt VER tester funksjonen til øynene. Man fester små elektroder på hodet for å måle reaksjonshastigheten fra forskjellige stimuli, som f.eks lys.

Spinalpunksjon: prøve som tas fra spinalvæsken i ryggmargen for å måle immunceller og antistoff.

Blodprøver: er ofte tatt for å utelukke andre sykdommer.

MS er en autoimmun sykdom, det vil si at immunforsvaret oppfatter en frisk kropp som syk og angriper den, i dette tilfellet hjernen og ryggmargen. Immunforsvaret ødelegger isolasjonen (myelinet) rundt nervene, som fører til betennelse og skade. Dette fører til at nervesignaler blir langsommere eller brutt. Når betennelsen er over fører det til danning av arrvev (sklerose), og når prossessen gjentas fører det til skade på selve nervene.

Den nøyaktige årsaken til at dette skjer er ukjent, men man tror at det kan være en kombinasjon av miljø og genetiske faktorer. Miljøfaktorer kan være mangel på vitamin D, virusinfeksjoner (spesielt Epstein-Barr virus som gir mononukleose), og røyking.

Det finnes ingen kur mot MS, men ulike behandlinger kan kontrollere sykdommen og bremse utviklingen.

Behandlingen er avhengig av symptomer og kan være:

• Behandling av tilbakefallende symptomer med steroider
• Behandling av spesifikke symptomer med ulike medisiner
• Behandling for å redusere antall attakker med ulike medisiner
• Tilpasset trening og fysioterapi

MS kan være en utfordrende sykdom å leve med, men nye behandlingsmetoder de siste årene har vist en betydelig forbedring i livskvalitet. MS er sjeldent dødelig, men i alvorlige tilfeller kan det føre til komplikasjoner som bryst- og blæreinfeksjoner, og svelgeproblemer.

Forventet levealder for personer med MS er 5-10 år lavere enn gjennomsnittet, men dette tallet er i ferd med å reduseres. Prognosen er best hos de personene med relapserende remmiterende MS.