Migrene

Migrene er anfall av ensidig, pulserende hodepine etterfulgt av andre karakteristiske symptomer som kvalme, oppkast, lydfølsomhet og lysskyhet. Anfallene varer ofte i 4-72 timer.

Årsaken til migrene er ikke kjent, men man antar at stress, hormoner og noen typer mat og drikke kan trigge anfall. Migrene er vanlig sykdom som påvirker flest kvinner.

Migreneanfall deles vanligvis inn avhengig av om de ledsages av såkalt aura eller ikke:

Migrene med aura

Migrene med aura er når man får en spesifikk advarsel rett før et anfall kommer, som f. eks et lysglimt. Noen opplever også svimmelhet, prikking og stikking i hendene og talevansker. Vanligvis utvikles auraen i løpet av 5-20 minutter før hodepinen og varer ikke lenger enn 60 minutter. Aura kan også opptre uten hodepine.

Migrene uten arua

Migrene uten aura er det mest vanlige formen for migrene, der man ikke opplever noen spesifikke tegn før hodepinen inntrer.

Hovedsymptomet på migrene er en intens og pulserende hodepine, ofte på bare den ene siden av hodet, etterfulgt av en rekke andre symptomer. Smerten forverres ved fysisk aktivitet og når man beveger hodet, noe som fører til at man blir hindret i å gjøre daglige gjøremål. Hodepinen kan sitte på en side av hodet og hvilken side kan variere fra anfall til anfall. Den kan også starte på en side og flytte seg til den andre siden av hodet under anfallet. Noen opplever forsterkede sanseinntrykk før anfallet kommer.

De mest vanlige symptomene som oppstår ved migrene er kvalme, oppkast, lydfølsomhet og lysskyhet. Det er derfor vanlig at mange helst vil oppholde seg i et mørkt og stille rom. Stiv nakke er også vanlig. Vanlige følgesymptomer på migreneanfall er utmattelse, depresjon, angst, nervøsitet, irritabilitet og svekket konsentrasjonsevne.

Andre symptomer som kan oppstå ved et migreneanfall er:

• svetting
• varme-/kuldefølelse
• magesmerter
• diaré
• økt vannlating
• slørete syn
• blekhet i ansiktet
• tett nese
• sult eller manglende matlyst

Symptomene kan vare i 4-72 timer. I etterkant av et migreneanfall er det mange som føler seg utslitt og dette kan vare opptil en uke.

Dersom du opplever hyppige og sterke migreneanfall bør du oppsøke lege, spesielt om plagene ikke bedres ved bruk av reseptfrie smertestillende som paracetamol og ibuprofen. Hvis man har migrene mer enn 5 dager per måned, bør man snakke med lege om å starte opp med forebyggende behandling som kan hindre migreneanfall.

Dersom man opplever uvanlige og alvorlige symptomer som lammelse eller svakhet i hender eller føtter, uklar tale, ekstrem hodepine, eller hodepine med feber og stiv nakke, bør man kontakte lege umiddelbart.

Den nøyaktige årsaken til migrene er ikke kjent, men man antar at anfallene skyldes en midlertidig endring i hjernens kjemikalier, nerver og blodårer. Hvofor dette skjer er ikke klart, men genetikk kan spille en rolle i hvordan man blir påvirket av utløsende faktorer, også kalt "triggere". De vanligste triggerene er ofte stress, for lite søvn og ulike matvarer.

Triggere - utløsende årsaker til migrene anfall

Det finnes mange triggere som kan utløse migrene, og de varierer fra person til person. Triggere kan være emosjonelle, hormonelle, fysiske triggere og triggere basert på miljø og kosthold.

Hormonelle triggere er ofte relatert til menstruasjonssyklusen til kvinner. Noen opplever å få migreneanfall i perioden før menstruasjon, noe som kan være relatert til hormonelle forandringer som f. eks østrogen. Denne typen migrene er kalt mensturasjonsmigrene, og oppstår ofte to dager før menstruasjon og varer til tre dager etter. Noen opplever også migreneanfall utenfor dette tidspunktet og det er da kalt menstruasjonsrelatert-migrene. Mange kvinner opplever at migrenen blir bedre etter graviditet og menopause (overgangsalderen), og noen opplever at den forsvinner for godt.

Det finnes mange emosjonelle triggere som kan utløse migrene som blant annet stress, angst, spenning, sjokk, depresjon og begeistring.

Fysiske triggere som tretthet, dårlig søvnkvalitet, dårlig holdning, stivhet i nakke og skuldre, lavt blodsukker, turnus arbeid, jet lag og hard trening som man ikke er vant til, kan spille en stor rolle i å utløse migrene.

Kosthold er en viktig faktor i pasienter med migrene, da der er en rekke ulike matvarer som kan bidra til å trigge et anfall. Dette er svært individuelt, men de mest vanlige matvarene som kan trigge migrene er sitrusfrukter, alkohol (spesielt rødvin), sjokolade, koffein og ulike oster. I tillegg kan uregelmessige måltider eller det å hoppe over et måltid påvirke sykdommen.

Miljøfaktorer som sterkt lys, røyk, høye lyder, værforandringer, og sterke lukter kan også trigge migrene. Også ulike medisiner som sovemedisin, p-piller, enkelte hjertemedisiner, og ikke minst overbruk av smertestillende kan utløse et migreneanfall.

Migrene er en kronisk sykdom og det finnes ingen kurerende behandling. Det finnes derimot en rekke behandlinger som kan kan lette symptomer og redusere anfall.

Det kan ta tid å finne ut hvilken behandling som fungerer best, og vanligvis må man prøve ulike medisiner før man finner ut hvilken som har best effekt for den enkelte. Det er også viktig at man selv finner ut hva som kan utløse et migreneanfall.

Egenbehandling

Det viktigste man kan gjøre selv er å finne ut hva som trigger et migreneanfall og å så forsøke å unngå den eller de utløsende faktorene. Regelmessige måltider og nok søvn spiller ofte en stor rolle. Hvis et anfall først inntreffer må man lytte til sin egen kropp og ta det med ro. De fleste syns det hjelper å ligge i et mørkt, stille rom til anfallet går over.

Det kan være vanskelig å finne ut hvilke faktorer som utløser migrene. En migrene dagbok kan være til stor hjelp, der man fyller ut når man fikk anfall og hva man spiste og gjorde i timene før anfallet oppstod.

Behandling under anfall

Ved starten av et migreneanfall eller ved milde til moderate smerter er det mange som opplever god effekt av reseptfrie smertestillende som paracetamol eller NSAIDs. Paracetamol blir ofte brukt og voksne kan normalt ta inntil 4 gram per dag (avtal dette med din lege). NSAIDs som ibuprofen og aspirin selges reseptfritt på apoteket, mens naproxen og diclofenac får man på resept. Disse er sterkere og har bedre effekt enn de reseptfrie legemidlene. Voksne kan ta inntil 2400 mg ibuprofen per dag, og aspirin kan man ta opptil 4 gram per dag (avtal dette med din lege).

For de som er plaget med kvalme og oppkast kan man i tillegg til smertestillende ta kvalmedempende medisiner som f. eks metoklopramid. Kombinasjonen av smertestillende og kvalmedepmende legemidler gir ofte god effekt under migreneanfall.

Dersom man ikke opplever effekt av smertestillende medisiner er det vanlig å få spesielle migrenemedisiner som kalles triptaner. Disse fåes på resept og er anfallsmedisiner, og skal ikke brukes forebyggende. Triptaner kan tas i starten av et anfall eller et stykke ut i anfallet, og har rask og god effekt. Disse medisinene skal man ikke ta mer enn 8-10 dager per måned, og skal ikke gis til personer med ulike hjerte- og karsykdommer. Dersom man er gravid eller ammer bør man være forsiktig med å ta triptaner. Avtal dette nærmere med din lege!

Hvis man er plaget med langvarige og tilbakevendende anfall og ikke opplever god effekt, kan en kombinasjon av triptaner og NSAIDs, som f. eks ibuprofen, hjelpe.

Forebyggende behandling

Dersom man har mer enn tre migreneanfall i måneden og er plaget med langvarige anfall kan man prøve forebyggende behandlinger. Det er vanlig å starte med medisiner som kalles beta-blokkere. Disse medisinene gir god effekt hos 60-70%. Beta-blokkere vil kunne reduserer instensiteten og hyppigheten av anfallene. Effekten oppstår først etter 2-3 måneder og øking i dosen kan være nødvendig.

Hvis man ikke opplever effekt av beta-blokkerere kan man også bruke såkalte ACE-hemmere eller angiotensin II-blokkere som forebyggende behandling. Både disse og beta-blokkerene er vanligvis brukt i hypertensjon (høyt blodtrykk), men har vist god effekt i forebygging av migrene. Hos gravide med hyppige anfall er det anbefalt å bruke beta-blokkeren propranolol, da de andre er kontraindikert i graviditet.

Behandling av kronisk migrene med Botox

Kronisk migrene er hodepine i minst 15 dager per måned over 3 måneder og hvor minst 8 av hodepinetilfellene per måned ligner migrene.

Undersøkelser har vist at behandling med botox har best effekt på kronisk migrene, men enkelte klinikker tilbyr også Botox behandling mot spenningshodepine (tensjonshodepine).

Migrene opptrer hyppigst hos kvinner og starter ofte i begynnelsen av tjueårene. Noen opplever stor bedring under og etter graviditet, mens noen opplever forverring under overgangsalderen, for å så deretter bli gradvis bedre med alderen. Migrene er en hemmende sykdom som kan påvirke daglige gjøremål og sosial liv, men rett behandling kan bidra til å redusere anfall og bedre livskvaliteten.