KOLS

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en fellesbetengelse for sykdommene kronisk bronkitt og emfysem. Begge disse lungesykdommene er langvarige, og oppstår som følge av en betennelsesprosess som gir skader på slimhinnen i bronkiene. Skadene på slimhinnen fører til at lufstrømmen gjennom luftveiene blir hindret, og det blir vanskeligere å puste normalt.

KOLS oppstår vanligvis i en alder over 40 år, og den vanligste årsaken er røyking. Røyking står for over 80% av tilfellene av KOLS. En genetisk defekt, såkalt alfa-1-antitrypsin mangel, kan også føre til KOLS, spesielt i yngre alder.

KOLS er en sykdom som utvikles sakte over flere år, og ofte kan det ta lang tid før man oppdager at man faktisk har sykdommen. Symptomene på KOLS er veldig typiske og kjennetegnes med tung pust, først under fysisk aktivitet, og deretter også når man er i ro. Kronisk hoste og økt slimproduksjon er vanlig. Hyppige luftveisinfeksjoner kan også oppstå.

Diagnosen KOLS stilles basert på symptomer og en lungefunksjonstest kalt spirometri. Røntgenbilder og CT kan også være aktuelt i noen tilfeller, ofte for å utelukke andre diagnoser.

Sykdommen forverres gradivis over tid, og etter hvert blir pusten tyngre og daglige gjøremål kan bli en utfordring. KOLS kan ikke kureres. Målet med behandlingen av KOLS er å forhindre at sykdommen utvikler seg videre og kontrollere symptomene. Den absolutt viktigste behandlingen av KOLS er røykeslutt. I et tidlig stadie av sykdommen kan dette være den eneste behandlingen som er nødvendig.

I den medisinske behandlingen av KOLS bruker man flere ulike medikamenter. De mest vanlige er såkalte beta-2 agonister, som gjør det lettere å puste. Disse blir gitt i form av en inhalator. Beta-2 agonister kan også bli gitt i en kombinasjon med kortison, som vil dempe helvelsen i slimhinnene og dermed også dempe slimproduksjonen. Siden KOLS pasienter får hyppige luftveisinfeksjoner er det også vanlig å prøve og forhindre dette. Man bør vaksineres årlig mot influensa, og også pneumokokker som kan gi lungebetennelse. Oksygen kan også være nødvendig ved akutt forverring eller i et langtkommet stadie av KOLS.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) oppstår når lungene og luftveiene blir betente. Betennelsen vil føre til skader på den naturlige slimhinnen slik at den blir erstattet med bindevev (arrvev). Videre kan også luftblærene i lungene bli ødelagt, og sykdommen har da utviklet seg til emfysem. Dette fører til at lungen blir mindre elastisk og tar opp mindre oksygen.

Røyking

Hovedårsaken til betennelsesprosessen som fører til KOLS er røyking. Røyking skader vevlagene i lungene og luftveiene. Desto lenger og mer man røyker, desto høyere blir risikoen for å få KOLS. Røykeslutt kan bidra til å bremse utviklingen av sykdommen. Enkelte studier har også vist at passiv røyking kan øke risikoen for utvikling av KOLS.

Forurensning

Langvarig eksponering for industrielle kjemikalier kan også være en årsak til KOLS. Risikoen for KOLS er enda høyere dersom man blir eksponert for kjemikalier og i tillegg røyker. Eksponering for forurensing over lengre tid kan, i følge noen studier, føre til økt risiko for KOLS, men dette er ikke bevist.

Alfa-1-antitrypsin mangel

En mer sjelden årsak til KOLS kan være en genetisk defekt kalt alfa-1-antitrypsin mangel. Alfa-1-antitrypsin er et enzym som beskytter blant annet lungene, og de som har denne genetiske defekten er mer utsatt for skade og betennelse i lungene. Mangel på alfa-1-antitrypsin fører til at lungeblærene (alveolene) blir ødelagte. Alveolene ligger nederst i lungene og er ansvarlige for å frakte oksygen fra lungene til blodet. Disse pasientene kan også utvikle KOLS i en yngre alder (under 35 år), spesielt hvis man røyker.

Andre årsaker

Astma og KOLS er to ulike sykdommer, men som har mange likhetstrekk. Personer med astma har en økt risiko for utvikling av KOLS senere i livet. Man har også grunn til å tro at hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder kan spille en rolle i utviklingen av KOLS.

KOLS utvikles sakte over flere år, og de fleste oppdager ikke sykdommen før sent i 40-50 årene.

Hovedsymptomene på KOLS er økt tungpusthet, kronisk hoste og økt slimproduksjon. I begynnelsen kan tung pust oppstå kun under fysisk aktivitet og om natten. Den kroniske hosten som oppstår vil ikke forsvinne. Hyppige luftveisinfeksjoner og vedvarende piping i brystet er også typisk for KOLS.

Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil symptomene gradvis forverres. Dette kan føre til at daglige gjøremål blir en utfordring, men behandling kan lette symptomer og senke progresjonen.

I perioder kan man oppleve en forverring av sykdommen. Dette er vanlig og oppstår typisk et par ganger i året, spesielt om vinteren. Slimhinnen i bronkiene (luftveiene) er betente og kan dermed reagere på kald luft, forurensning og infeksjoner. Dette fører til at det blir enda tyngre å puste, spesielt å puste ut, da bronkiene snører seg sammen.

Andre symptomer på KOLS kan være:

• vekttap
• tretthet
• hovne ankler (ødem)

Disse symptomene er mindre vanlige, og oppstår oftest i et senere stadie av sykdommen. I alvorlige tilfeller av KOLS kan lepper og fingrenegler bli blå, som følge av oksygenmangel. Dette kalles cyanose.

Brystsmerter og opphosting av blod kan også oppstå, men dette er mer vanlige symptomer på andre sykdommer.

Dersom du opplever vedvarende symptomer på KOLS bør du oppsøke lege. Spesielt gjelder dette dersom du røyker eller har røkt tidligere i livet, og er over 35 år. Desto tidligere man får stilt en diagnose, desto bedre er prognosen.

Det finnes andre sykdommer som har symptomer som kan ligne på KOLS, som for eksempel astma, bronkiektasi, hjertesvikt og anemi. Disse sykdommene krever ulik behandling, og det er derfor viktig å stille riktig diagnose.

Diagnosen kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) baseres på typiske symptomer som kronisk hoste med økt slimproduksjon, tung pust, og nedsatt fysisisk yteevne. Gjentatte luftveisinfeksjoner og faktorer som røyking og eksponering for kjemikalier, spiller også en rolle.

For å stille diagnosen er det nødvendig å gjøre en undersøkelse kalt spirometri. Spirometri er en pustetest hvor man undersøker hvor godt lungene fungerer, både hvor mye luft man puster inn og ut, og vil vise obstruksjonen som oppstår ved KOLS.

Røntgen thorax kan vise luft som er fanget i lungene. Bildene kan også være normale og er ikke et kriterie for å stille diagnosen. Ofte tar man røntgenbilder også for å utelukke andre årsaker til symptomene. CT av lungene kan påvise tap av lungevev tidligere enn på røntgenbilder.

Det finnes ingen kur for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), men behandling kan bremse utviklingen av sykdommen og kontrollere symptomer.

De viktigste behandlingene ved KOLS er

• Egenbehandling og røykeslutt
• Medisiner i inhalator og i tablettform
• Annen behandling

Egenbehandling og røykeslutt

Den viktigste delen i behandlingen av KOLS er røykeslutt. Dette er den mest effektive behandlingen og røykeslutt vil bidra til å bremse utviklingen betraktelig. I et tidlig stadie av KOLS kan dette være den eneste nødvendige behandlingen.

Regelmessig fysisk aktivitet har også vist positiv effekt. Fysisk aktivitet vil ikke føre til bedring i lungekapasiteten, men har mange fordeler. Blant annet reduserer det risikoen for å utvikle høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, enkelte typer kreft og diabetes. For de som sliter med pustebesvær og daglige gjøremål, vil fysisk aktivitet gi økt energi og toleranse, og gjøre hverdagen bedre. Fysisk aktivitet reduserer pustebesvær og slimproduksjonen som oppstår ved KOLS. I tillegg har fysisk aktivitet en positiv virkning på den mentale helsen, og kan bedre livskvaliteten og gi bedre sykdomsmestring.

Medisiner ved KOLS

Det finnes flere ulike medikamenter som er brukt i behandlingen av KOLS, både i form av inhalatorer og i tablettform. Inhalatorer finnes i to former, enten som beta-2-agonister alene, eller beta-2-agonister sammen med steroider. Hensikten med beta-2-agonister er at det skal bli lettere å puste, da disse fører til at bronkiene slapper av og utvider seg. Ved å bruke en kombinasjonsinhalator bestående av beta-2-agonister og sterioder, vil det også føre til at betennelsen som har oppstått i bronkiene dempes.

Dersom inhalatorer ikke gir tilstrekkelig effekt mot symptomene, kan det være nødvendig med medikamenter i tablettform. En av disse er steroider, som ofte gis ved akutte forverringer. Andre medikamenter er teofyllin, som åpner luftveiene, og slimløsende midler som løser opp slimet og gjør det lettere å hoste opp.

Inhalatorer

Ved tung pust gis inhalatorer, såkalte beta-2 agonister eller antikolinergika. Begge medikamentene kan brukes i inhalatorer, og finnes også i en kombinasjon. Inhalatorer finnes både som kortidsvirkende og langtidsvirkende. Medisinene vil føre til at luftveiene slapper av og utvider seg, og det blir lettere å puste.

Kortidsvirkende medikamenter blir gitt dersom man opplever tung pust i visse perioder, og kan brukes opptil 4 ganger per dag. For de som har symptomer gjennom hele dagen kan langtidsvirkende være bedre, da disse har en varighet i over 12 timer.

Dersom man opplever symptomer til tross for bruk av langtidsvirkende medikamenter, eller man har KOLS forverring jevnlig, kan inhalatorer som inneholder steroider være til hjelp. Disse inneholder glukokortikosteroider som reduserer betennelsen i lungene. Steroider blir vanligvis gitt i en kombinasjon med langtidsvirkende medikamenter som beta-2 agonister eller antikolinergika.

Medikamenter i tablettform

Dersom symptomene ikke blir kontrollert ved hjelp av kun inhalatorer, kan medikamenter i tablettform være nødvendig. Disse kan være:

• Teofyllin kan få luftveiene til å slappe av og åpnes opp. Det kan også forsterke effekten av inhalatorer som inneholder beta-2 agonister.
• Slimløsende tabletter kan være nyttig for mange som plages av kraftig hoste, da det løser opp slimet og gjør det enklere å hoste opp.
• Steroider i tablettform gis ved akutte KOLS forverringer, for å redusere betennelsen i luftveiene.
• Ved bakterielle luftveisinfeksjoner gis antibiotika.

Andre behandliger

Pasienter med KOLS er ofte plaget av hyppige luftveisinfeksjoner. For å forhindre dette, bør alle med KOLS vaksineres mot influensa årlig, og i tillegg vaksineres mot pneumokokker, som kan gi lungebetennelse.

Ved alvorlige symptomer på KOLS og alvorlige forverringer, der inhalatorer ikke hjelper, kan man gi medikamenter i forstøverapparat. Dette er en maske hvor man inhalerer medisin i væskeform. Ved bruk av forstøvere sikrer man at medikamentet når de nedre luftveiene og gir best mulig effekt.

Ved akutte forverringer og innleggelse på sykehus, kan det også være nødvendig med oksygen. I alvorlige tilfeller av KOLS kan noen også trenge oksygenbehandling daglig, selvom utenfor sykehus.

KOLS er en kronisk sykdom som ikke kan helbredes. For å hindre at lungefunksjonen avtar, er det svært viktig å slutte og røyke. Røykeslutt vil bidra til å bremse utviklingen av KOLS, og med rett behandling kan symptomene reduseres betraktelig.

Uten behandling vil sykdommen gradvis forverres, og kan etter hvert føre til total lungesvikt eller hjerteproblemer.