Hiv

HIV er et virus som angiper og svekker immunforsvaret i kroppen.

Den vanligste måten å bli smittet på er ved ubeskyttet sex. HIV smitter også via blod hos narkomane som deler sprøyter og fra mor til barn under svangerskapet og ved amming.

Det finnes per i dag ingen endelig kur for hiv, men nye medisiner gjør at man kan holde sykdommen i sjakk hos de fleste.

Langtkommet HIV kalles AIDS og er en tilstand hvor HIV viruset har svekket immunforsvaret så betydelig at kroppen ikke lengre klarer å beskytte seg mot infeksjoner eller annen sykdom.

De aller fleste av de som smittes med HIV viruset vil få symptomer på infeksjonen ca 2-4 uker etter smittetidspunktet. Dette kalles for primær HIV infeksjon eller akutt HIV infeksjon. Den akutte HIV infeksjonen oppleves gjerne som en typisk influensa sykdom som varer 1-3 uker.

Etter den akutte infeksjonen oppstår vanligvis en periode uten symptomer, inntil sykdommen har utviklet seg til AIDS og igjen gir seg til kjenne ved nye symptomer og plager.

Typiske symptomer ved akutt HIV infeksjon inkluderer

• Feber og sykdomsfølelse
• Vondt i halsen
• Muskelsmerter og leddsmerter
• Forstørrede lymfeknuter
• Utslett på huden

Det er viktig å huske at de fleste som opplever slike symptomer likevel ikke er smittet av HIV, men av et influensa virus eller andre virus. Dersom du har vært i en situasjon hvor du kunne blitt smittet av HIV 2-4 uker før du fikk symptomene bør du likevel teste deg for HIV.

Ca en av tre som smittes av HIV opplever ingen episode med sykdomsfølelse (akutt HIV infeksjon). Man bør derfor ikke la være å sjekke seg for HIV selv om man ikke får symptomer innen 2-4 uker etter en episode med smitterisiko.

Periode uten symptomer

Etter den akutte infeksjonen vil de fleste ikke oppleve symptomer på at de er smittet på flere år. Virusmengden i blodet til den smittede vil etter den akutte infeksjonen gjerne falle det første halve året før den stabiliserer seg. Hvilket nivå viruset stabiliserser seg på vil avgjøre hvor raskt man utvikler sykdom.

HIV viruset vil derimot etter hvert ødelegge flere og flere av immuncellene (en spesiell immuncelle kalt CD4), ubehandlet vil derfor immunforsvaret til den som er smittet gradvis bli dårligere og dårligere. Etter hvert immunforsvaret bli så dårlig at det ikke lengre klarer å beskytte kroppen mot infeksjoner og andre sykdommer, en tilstand som kalles AIDS. Det kan ta inntil ca 10 år fra smittetispunktet til man utvikler AIDS, uten behandling.

Symptomer på at man har utviklet AIDS er

• Vekttap
• Diare
• Nattesvette
• Tilbakevendende infeksjoner

HIV viruset finnes i kroppsvæskene til personer som er smittet, men det er ikke alle kroppsvæsker som inneholder nok virus til at de kan medføre smitte av sykdommen.

Kroppsvæskene som kan inneholde nok virus til å smitte fra en person til en annen er

• Blod
• Sæd
• Skjedesekret
• Morsmelk

Kroppsvæsker som tårer, urin, svette og spytt kan også inneholde en liten mengde HIV virus, men ikke tilstrekkelig til å medføre smitte.

HIV smitte ved seksuell kontakt

Smitte ved seksuell kontakt er den klart viktigste smittemåten av HIV viruset.

Viruset smitter dersom sæd, skjedesekret eller blod kommer i kontakt med slimhinner til en annen person. Slimhinner finnes i munnen, i urinrøret i penis, i skjeden og i endetarmen. Man kan derfor smitte og bli smittet ved vaginalt samleie, analt samleie og ved munnsex.

HIV viruset smitter lettest fra mann til kvinne. Hos menn som har sex med menn smitter viruset lettest til den som mottar sæd.

Dersom man har andre kjønnssykdommer eller infeksjoner i kjønnsorganene i tillegg, øker risikoen for smitte med HIV viruset.

Personer med HIV som bruker medisiner mot HIV (antivirale medisiner) vil ha svært reduserte mengder med virus i blodet og i slimhinner, og det er faktisk ikke registrert at en HIV positiv person som er velbehandlet med antivirale medisiner har smittet noen. Teoretisk kan likevel smitte ikke helt utelukkes dersom man ikke bruker kondom.

HIV smitte via sprøytespisser

Stoffmisbrukere som er HIV smittet kan smitte andre stoffmisbrukere dersom de deler usterile sprøyter. Det er derfor avgjørende at man ikke deler sprøyter eller spisser.

HIV smitte via blod

HIV kan smittes ved blodoverføring, men risikoen for smitte ved blodoverføring er i Norge så og si ikke tilstede etter som man utfører nøye testing av alle blodgivere og som følge av behandling av blodproduktene.

HIV smitte fra mor til barn

Mor kan smitte barnet under graviditeten, under fødselen og etter fødselen ved amming. Risikoen for smitte fra mor til barn kan derimot reduseres betydelig dersom man behandler mor og barn like etter fødselen og dersom mor ikke ammer barnet.

Dersom du kan ha vært utsatt for HIV smitte, er det veldig viktig at du straks tar kontakt med lege.

Dersom du har vært utsatt for HIV smitte, bør straks få forebyggende behandling som reduserer risikoen for at du blir smittet. Denne forebyggende behandlingen kalles PEP (Post Exposure Prophylaxis) og er en tablett kur på 4 uker. Denne forebyggende behandlingen bør iverksettes så raskt som mulig etter mulig smittetidspunkt og senest innen 48 timer.

HIV testen er en blodprøve som kan tas hos lege eller helsesøster. Prøven vil derimot i noen tilfeller ikke slå ut før etter 1-3 måneder, det er derfor nødvendig å teste seg gjentatte ganger for å være helt sikker på at man ikke er blitt smittet.

Dette er viktig for å finne ut om du er smittet, men ikke minst fordi man kan forebygge at du blir smittet

Det finnes ingen endelig kur for HIV, det vil si at selv med behandling klarer man ikke å ta knekken på alle HIV virusene i kroppen til den som er smittet.

Moderne behandling er likevel svært effektiv og gjør at de fleste kan leve med HIV uten å utvikle AIDS.

Medisinen kalles antiretroviral medisin og hindrer at viruset formerer seg i kroppen til den smittede. Dette hindrer viruset i å ødelegge immunforsvaret.

Siden HIV viruset klarer å bli motstandsdyktig mot en enkel HIV medisin er det nå vanlig at de som behandles tar en kombinasjon av tre ulike HIV medisiner. Dette gjør at sannsynligheten for at viruset blir motstandsdyktig er mye lavere. Medisinene må tas daglig hele livet.

Det viktigste forebyggende tiltaket er å bruke kondom når man har sex. Blant sprøytenarkomane er det svært viktig å ikke dele sprøyter eller nåler for å unngå smittespredning.

Dersom man tror man har vært i en situasjon hvor man kan ha blitt smittet er det avgjørende å ta kontakt med lege straks for å motta forebyggende behandling.