Hemoroider

Hemoroider er utposninger eller åreknuter på blodårene i endetarmen. Åreknutene oppstår på blodårene som skal frakte blodet fra kroppen og tilbake til hjertet, også kalt venene.

Hemoroider er svært vanlig, faktisk antar man at ca en av tre har hemoroider.

Inndeling av hemoroider

Det er vanlig å dele inn hemoroider i fire kategorier. Dette gjøres fordi behandlingen av hemoroidene tildels er avhengig av hvilken kategori den tilhører.

• Grad 1 hemoroider kan gi symtomer som blødning, men de er ikke synlige dersom legen undersøker endetarmen ved vanlig klinisk undersøkelse. Disse hemoroidene kan bare ses dersom legen undersøker tarmen ved endoskopisk undersøkelse som rektoskopi.
• Grad 2 hemoroider vil kunne buke ut av endetarmen når du øker trykket i bukhulen, slik som når du sitter på toalettet og trykker eller når du hoster. Hemoroiden glir derimot tilbake av seg selv når trykket i bukhulen reduseres.
• Grad 3 hemoroider buker ut av endetarmen, men glir ikke tilbake av seg selv. Hemoroiden må presses tilbake inn i endetarmen med fingeren.
• Grad 4 hemoroider er ikke vanlig forekommende, men beskriver en tilstand hvor hemoroiden ikke lar seg presse tilbake inn i endetarmen.

I mange tilfeller gir hemoroider ingen symptomer eller plager. Mange som har hemoroider vet ikke om det.

Vanlige symptomer ved hemoroider er

• Blødning ved avføring. Blødningen kan være kraftig eller mer dryppende. Blodet har gjerne frisk, lyserød farge.
• Kløe i endetarmen.
• Hemoroiden kan ofte kjennes som en hevelse eller kul i endetarmen.
• Enkelte opplever slim i avføringen som følge av hemorioden

Man kan sjelden peke på en enkelt årsak til hvorfor noen utvikler hemoroider mens andre ikke gjør det. Tilstanden er svært vanlig, så mange som ca 1 av 3 har hemoroider.

En viktig mekanisme i utviklingen av hemoroider er økt trykk i blodårene som skal frakte blodet fra endetarmen og tilbake til hjertet. Det økte trykket gjør at blodårene utvider seg og kan bli betente.

Faktorer som gir økt risiko for utvikling av hemoroider er

• Plager med forstoppelse. Forstoppelse gjør at man ofte må sitte lengre på toalettet og trykke for å tømme seg. Dette medfører økt trykk i blodårene i endetarmen som kan gjøre at man lettere utvikler hemoroider.
• Graviditet og svangerskap gir også økt trykk i blodårene i endetarmen.
• Aktiviteter som innebærer langvarig ståing eller manuelt arbeid hvor man øker buktrykket kan gi økt risiko.
• Andre i familien som har hemoroider
• Vedvarende hoste
• Overvekt
• Økende alder

Dersom du opplever blødning fra endetarmen bør du oppsøke lege for videre undersøkelse. Lyst blod i avføringen skyldes ofte hemoroider, rift i endetarmen eller andre ufarlige tilstander, men det er viktig at man får utelukket tilstander som polypper eller tarmkreft.

Legen vil i de fleste tilfeller kunne stille diagnosen på bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse. Legen må undersøke deg med en finger i endetarmen for å være sikker på at det er hemoroider og ikke andre tilstander som er årsaken til blødningen eller plagene dine.

Mange opplever dette som flaut eller ubehagelig, men dette er en svært vanlig undersøkelse som legen er vant til å utføre. Det er heller ikke mulig å stille diagnosen uten å undersøke endetarmen.

I enkelte tilfeller kan ikke legen finne hemoroiden ved vanlig undersøkelse. I så fall er det nødvendig med en endoskopisk undersøkelse av tarmen, det vil si en prosedyre hvor legen undersøker innsiden av tarmen ved hjelp av et tynt rør med kamera. Dersom legen bare ønsker å undersøke endetarmen utfører man gjerne en såkalt rektoskopi, mens dersom man ønsker å undersøke hele tykktarmen utføres en koloskopi.

De aller fleste kan leve fint med hemoroider med enkel egenbehandling. I enkelte tilfeller kan hemoroidene derimot gi såpass store plager at behandling med medisiner eller operasjon er nødvendig.

Hva kan du gjøre selv?

• Egenbehandling som reduserer risikoen for forstoppelse vil i mange tilfeller kunne være til god hjelp. Dette inkluderer fysisk aktivitet, rikelig med væskeinntak og fiber i kosten. Fiber i kosten og rikelig med væskeinntak motvirker at avføringen blir hard og reduserer risikoen for forstoppelse.
• Det kan også være nyttig å forsøke å lære tarmen å tømme seg regelmessig. Regelmessig tarmtømming gjør det ofte lettere å tømme seg uten mye trykking.
• Unngå langvarige toalettbesøk. Det er ikke lurt å lese avisen eller gjøre andre aktiviteter som forlenger toalettbesøket.
• Dersom du plages av forstoppelse kan det være nyttig å benytte avføringsmiddel.

Medisiner mot hemoroider

Dersom plagene ikke avhjelpes med egenbehandling kan krem, salve eller stikkpiller redusere plagene.

• Scheriprokt er en slik medisin som har en lokal effekt på hemoroiden.
• Smertestillende medisiner slik som paracet og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) kan være nyttig i perioder hvor man opplever økte plager.
• Dersom du plages av samtidig forstoppelse kan avføringsmiddel være nyttig.

Strikkbehandling av hemoroider

Strikkbehandling er en effektiv behandling av ytre hemoroider som kan puttes tilbake igjen (grad 2 hemoroider, se over).

Ved strikkbehandling vil legen plassere et gummistrikk omkring blodåren som gjør at blodtilførselen til hemoroiden stoppes og hemoroiden vil forsvinne etter noen få dager.

HAL-RAR operasjon

HAL-RAR (Heaemorrhoid Artery Ligation Operasjon - Recto Anal Repair) er en ny operasjonsmetode for behandling av hemoroider.

Kirurgen benytter ultralyd til å lokalisere blodårene som forsyner hemoroiden og blokkerer deretter blodtilførselen.

Åpen operasjon av hemoroider

Ordinær "åpen" operasjon av hemoroider har vært den mest benyttede kirurgiske behandlingen av hemoroider, spesielt grad 3 og grad 4 hemoroider.

Kirurgen skjærer bort hemoroiden med kniv og lukker såret med sting.

Injeksjon (skleroterapi)

Skleroterapi er en behandlingsmetode hvor legen sprøyter et stoff inn i blodåren som gjør at blodåren lukker seg.

Elektroterapi

Ved elektroterapi benytter legen elektrisk strøm som varmer opp blodet i selve hemoroiden som gjør at den krymper inn.

Elektroterapi er en relativt ny behandlingsform som benyttes som et behandlingsalternativ spesielt tilstrikkbehandling.