Hælspore

Hælspore er en benet utvekst eller kul av bein som kan vokse frem på undersiden av hælen, nærmere bestemt på undersiden av hælbeinet (calcaneus). Hælsporen er vanligvis ca. 1 cm i lengde og utvikler seg over lang tid, oftest over flere måneder.

Hælspore er en vanlig tilstand som ses hos ca. 1 av 10 personer. Derimot er det få av disse, ca. 1 av 20 som rammes av smerter under hælen. Spesielt er det økt risiko for betennelse i bindevevshinnen under foten, plantar fascitt, hos personer med hælspore.

Dersom du har hælspore uten samtidige symptomer eller plager fra hælen, trenger du ingen videre utredning eller behandling. De aller fleste som har hælspore og samtidig hælsmerter, blir kvitt plagene ved avlastning og tøyeøvelser. I noen tilfeller er det nødvendig med mer intensiv behandling som kortisoninjeksjon, trykkbølgebehandling eller operasjon.

Under foten ligger en sterk bindevevshinne som fester hælbeinet til fremfoten og som støtter opp og stabiliserer fotbuen. Denne bindevevshinnen kalles for plantarfascien på fagspråket. Utvikling av hælspore skyldes i hovedsak økt strekk, drag og belastning på denne bindevevshinnen.

Utvikling av hælspore er derimot ikke noe som skjer på kort tid, man antar at det tar minst et par måneder fra et normalt hælbein har rukket å utvikle en tydelig hælspore. Denne utviklingen skjer vanligvis dersom du ignorerer tidlige symptomer på hælsmerter. Gjentagende belastninger i forbindelse med gange, jogging eller hopping på hardt underlag, er typiske aktiviteter som belaster plantarfascien og øker risikoen for utvikling av hælspore.

Risikofaktorer for utvikling av hælspore:

• Jogging. Spesielt jogging på hardt underlag.
• Plattfot eller høy fotbue
• Feil skotøy. Spesielt skotøy som ikke gir tilstrekkelig støtte under fotbuen.
• Overvekt. Overvekt øker belastningen på foten og plantarfascien.
• Økende alder. Plantarfascien blir mindre motstandsdyktig mot belastning ved økende alder.
• Diabetes

Det er en vanlig oppfatning at hælsmerter skyldes utvikling av hælspore. Selv om hælspore øker risikoen for betennelse og smerter under hælen, er det ikke slik at alle med hælsmerter faktisk har hælspore. Faktisk vil bare ca. 5 %, av dem som har hælspore utvikle symptomer fra hælen.

Det er likevel en klar sammenheng mellom hælspore og utvikling betennelse i bindevevshinnen som fester under hælen. Dersom det oppstår betennelse omkring hælsporen, vil du typisk oppleve smerter under hælen. Smertene kan komme og gå eller være konstante. Ofte kommer smertene om morgenen når du står opp eller etter at du har sittet lenge i ro og skal reise deg og begynne å gå. Smertene beskrives vanligvis som skarpe og stikkende.

Ved kraftig betennelse kan hælen kjennes hoven og varm. Bare dersom hælsporen er blitt spesielt stor, kan den kjennes med fingrene.

Hælspore er en ufarlig tilstand som hos de aller fleste ikke gir symptomer eller plager. Dersom du har vedvarende hælsmerter eller betennelse under hælen (plantar fascitt), bør du likevel kontakte lege for utredning og behandling. Dersom legen påviser hælspore, kan det i noen tilfeller bli aktuelt med operasjon.

Ved utredning av hælsmerter vil legen gjerne vite hvor lenge du har hatt smertene, hvilke aktiviteter som forverrer dem og i hvor stor grad de påvirker deg til daglig. Ved undersøkelse vil legen se nærmere på foten og hælen din for å finne ut hvor du har aller mest vondt. Typisk vil smertene bli værre når legen trykker på eller strekker på plantar fascien.

For å kunne påvise hælspore kreves bildeundersøkelser, vanligvis røntgenbilder av foten. Ved røntgenundersøkelsen kan legen enkelt se hælsporen som en benet utvekst eller forkalkning som vokser ut fra undersiden av hælbeinet, calcaneus.

Det er viktig å være klar over at hælspore ofte påvises på røntgenundersøkelse som gjøres hos personer som ikke har hælsmerter, i så fall oppfattes hælsporen som et såkalt "bifunn" som man ikke trenger å utrede eller behandle.

Betennelse i plantarfascien kan påvises ved ultralyd og MR.

Legen vil ikke vurdere behandling av hælsporen dersom du ikke samtidig har smerter eller betennelse i hælen.

Personer som har hælsmerter som skyldes hælspore, vil bli kvitt plagene med konservativ behandling (behandling uten operasjon) i 90 % av tilfellene.

De viktigste behandlingene av hælspore som forårsaker smerter er:

• Hvile
• Nedkjøling
• Smertestillende medisiner
• Tøyeøvelser
• Tilpassing av skotøy og såler
• Kortisoninjeksjon
• Skinne om natten
• Fysioterapi
• Trykkbølgebehandling
• Operasjon

Hvile

Det er viktig å forsøke å unngå aktiviteter og øvelser som forverrer hælsmertene så tidlig som mulig. Dersom du ignorerer hæslmertene over tid, vil risikoen øke for at det oppstår en hælspore under hælen som kan forverre plagene.

Nedkjøling

Ved smerter og betennelse under hælen vil regelmessig nedkjøling 1-2 ganger per dag kunne dempe både betennelsen og smertene. Det er viktig at du legger tøy mellom isen og huden for å unngå frostskade.

Smertestillende medisiner

Inntil hælsmertene avtar kan smertestillende og betennelsesdempende medisiner som paracetamol og NSAIDs (ibux, voltaren, voltarol) dempe plagene.

Tøyeøvelser

Stram muskulatur i leggen og under foten øker belastningen på plantar fascien og gir dermed økt risiko for både utvikling av hælspore og smerter under hælen. Tøyeøvelser for musklene i leggen og under foten er derfor en viktig del av behandlingen.

Tøying av musklene og bindevevshinnen under foten kan du gjøre i sittende posisjon. Løft du den syke foten over kneet på motsatt fot. Ta så tak i tærne på den smertefulle foten og trekk dem sakte tilbake slik at det oppstår et lett drag under fotbuen. Dersom du synes det er vanskelig å komme til tærne, kan du trekke i stortåen ved hjelp av et håndkle. Du bør helst holde tøyingen i 10 sekunder og gjenta den ca. 20 ganger per dag. Aller helst kan du utføre øvelsen om morgenen før du begynner å bevege deg.

Tilpassing av skotøy og såler

Dersom du har avvik i fotbuen, vil spesialtilpassede såler eller sko kunne redusere belastningen på hælen.

Kortisoninjeksjon

Kortison er en kraftig og lengevarende betennelsesdempende medisin som kan redusere både smertene og betennelsen under hælen. Dersom plagene kommer tilbake, kan legen sette en ny injeksjon, men man vil vanligvis unngå mer enn 2-3 injeksjoner for å unngå å skade bindevevshinnen under foten.

Skinne om natten

De fleste bøyer i tærne når de sover, noe som gjør at bindevevshinnen under foten forkortes. Dette er noe av årsaken til at smertene under hælen ofte er verst om morgenen. Ved å benytte en skinne om natten som sørger for at foten ikke bøyer seg, kan du redusere smertene.

Fysioterapi

Fysioterapeuten vil fokusere på at du skal bli kvitt plagene så raskt som mulig, og at du samtidig skal unngå tilbakefall. Terapeuten vil vise deg hvordan du kan utføre øvelser og tøyinger av musklene i foten og leggen. I tillegg vil han eller hun gjerne foreta spesifikke behandlinger som massasje eller trykkbølgebehandling.

Trykkbølgebehandling

Ved trykkbølgebehandling påføres plantar fascien og hælen gjentatte slag som stimulerer vevet til å reparere seg selv.

Operasjon

Dersom andre behandlingsmetoder ikke gir tilfredsstillende resultat, vil operasjon gjerne være nødvendig. Under operasjonen vil kirurgen fjerne hælsporen og løsne opp i den stramme bindevevshinnen under foten. Operasjonen gjøres poliklinisk, det vil si at du kan reise hjem allerede samme dag.

Følgende tiltak og øvelser kan redusere risikoen for at du utvikler hælspore:

• Benytt sko som passer foten din best mulig og som gir korrekt støtte av fotbuen og hælen
• Huske oppvarming før fysisk aktivitet
• Utfør regelmessig tøyeøvelser av leggmusklene og foten
• Unngå aktiviteter som gir deg hælsmerter