Bronkitt

På vei inn til lungene ledes luften videre fra luftrøret mot lungene gjennom mindre grener som kalles bronkier. Bronkiene produserer normalt et tynt lag med slim som beskytter slimhinnen mot irritasjon fra partikler vi puster inn.

Ved bronkitt oppstår det en betennelsesreaksjon i bronkiene som gjør at det produseres økt mengde slim. I tillegg blir slimhinnen hoven og plassforholdene i bronkiene kan bli redusert. For å kvitte seg med det ekstra slimet starter man å hoste.

Akutt bronkitt

Akutt bronkitt er en akutt oppstått betennelse av luftveiene, som varer opptil tre uker. Kraftig hoste og slimproduksjon er vanlig. Infeksjonen kan ramme personer i alle aldrer, men oftest rammes barn under fem år. Akutt bronkitt er mer vanlig på vinteren, og oppstår oftest som følge av en øvre luftveisinfeksjon.

Kronisk bronkitt

Ved kronisk bronkitt har man en langevarig eller kontinuerlig betennelse i bronkiene. For å oppfylle kriteriene for såkalt kornisk bronkitt må man ha produktiv hoste daglig, som varer i minst tre måneder i løpet av året - i minst to år på rad. Hovedårsaken til kronisk bronkitt er røyking. Kronisk bronkitt kan føre til lungesykdommer som KOLS.

Dersom man røyker og får bronkitt, er det viktig unngå å røyke, da dette kan forverre symptomene.

Denne artikkelen vil dekke symptomer, årsak og behandling av akutt bronkitt.

Hovedsymptomet ved bronkitt er en kraftig og vond hoste både dag og natt, ofte etterfult av et gul-grått eller grønt slim.

Andre symptomer har likhetstrekk med forkjølelse og bihulebetennelse. Dette kan være hodepine, sår hals, tett eller rennende nese, verk og smerter, og tretthet. Allmenntilstanden kan være påvirket, men dette gjelder ikke alle.

Dersom man får akutt bronkitt kan hosten ofte vare flere uker etter at de andre symptomene har forsvunnet. På grunn av den krafitge hosten kan muskler i både bryst og mage bli såre.

Noen opplever også kort og tung pust, men dette er mer vanlig i tilfeller av kronisk bronkitt. Feber er mindre vanlig, og om feber oppstår bør man kontakte lege, da dette kan være tegn på lungebetennelse.

Behandlingen av akutt bronkitt er hvile, smertestillende og rikelig med væske. Vanligvis går infeksjonen over av seg selv, og det er ikke nødvendig å gå til lege.

Man bør derimot oppsøke lege dersom man opplever alvorlige og uvanlige symptomer som f.eks:

• Alvorlig hoste som varer mer enn tre uker
• Hvis man har konstant feber på 38 grader celcius eller over, i mer enn tre dager. Dette kan være tegn på influensa, eller en mer alvorlig infeksjon som lungebetennelse
• Hvis man hoster opp blodig slim
• Hvis man har en underliggende hjerte- eller lungesykdom, som astma, emfysem eller hjertesvikt
• Hvis man har veldig rask pust (over 30 pust per minutt) eller får brystsmerter
• Hvis man blir søvnig eller forvirret
• Hvis man har gjentatte episoder av akutt bronkitt

Legen må utelukke at man har andre lungeinfeksjoner som f.eks lungebetennelse, som har lignende symptomer på akutt bronkitt. Dersom legen mistenker lungebetennelse er det vanlig å ta røntgen av lungene, og ofte en slimprøve. I tillegg tar gjerne legen blodprøver for å se etter infeksjon med bakterier.

Om legen tror at en underliggende sykdom kan være årsaken, kan man ta en funksjonstest av lungene ved hjelp av spirometri. Spirometri måler volumet av luft i lungene. Nedsatt lungekapastiet kan indikere en underliggende sykdom.

I 90% av tilfellene av akutt bronkitt er virus årsaken til infeksjonen. Bakterier kan også føre til akutt bronkitt, men dette er sjeldent. Dersom man røyker, har man også en økt risiko for å utvikle akutt bronkitt.

Årsaken til akutt bronkitt er ofte de samme virusene som fører til forkjølelse og influensa, og oppstår derfor som følge av en av disse infeksjonene.

Vanligvis går akutt bronkitt over av seg selv etter noen uker. Det er viktig å hvile og drikke rikelig med væske. Ved behov kan man ta smertestillende som ibuprofen eller paracetamol. Hostedempende og slimløsende midler har ikke vist noen effekt ved akutt bronkitt, verken på hoste eller andre symptomer. Dersom man røyker, bør man begrense eller unngå dette, i alle fall til man er helt frisk.

Siden akutt bronkitt stort sett er forårsaket av virus, vil ikke antibiotika ha noen effekt. Antibiotikabruk ved virusinfeksjoner over lengre tid kan føre til at bakterier blir mer resistente ovenfor antibiotika, og man kan utville antibiotikaresistens.

I sjeldne tilfeller kan antibiotika bli gitt ved akutt bronkitt. Antibiotika blir kun gitt til visse risikogrupper som: personer som er i risiko for å utvikle lungebetennelse, eldre over 80 år, personer med hjerte-, lunge- nyre-, eller leversykdommer, premature babyer, personer med nedsatt immunforsvar, eller personer med cystisk fibrose.

Akutt bronkitt går over av seg selv i løpet av tre uker, men hosten kan vare lenger. Det er sjeldent bronkitt fører til komplikasjoner.

Den mest vanlige komplikasjonen av akutt bronkitt er lungebetennelse. Lungebetennelse oppstår når infeksjonen sprer seg videre fra bronkiene og inn i selve lungene. Eldre personer, røykere, personer med nedsatt immunforsvar, og personer med hjerte-, lunge-, nyre-, og leversykdommer, har større risiko for å utvikle lungebetennelse.

Røykere er mer utsatt for gjentatte infeksjoner, da slimhinnen i bronkiene allerede er sårbare. De har også en økt risiko for å utvikle kronisk bronkitt og KOLS.