Diagnostisk ultralyd, Privat allmennlege Oslo

Ultralyd blir stadig mer brukt innen medisin av flere helsegrupper, deriblant allmennleger. 

Allmennleger som tilbyr diagnostisk ultralyd kan benytte ultralyd ved enkelte utvalgte utvalgte problemstillinger som ved plager fra muskel og skjelettsystemet og enkelte andre problemstillinger som å se etter resturin i urinblæren og se om en kul under huden kan være en fettkul.

Enkelte allmennleger har ultralyd tilgjengelig på legekontoret og 3-6 dagers kursing innen ultralyddiagnostikk. Allmennleger som tilbyr diagnostisk ultralyd kan benytte ultralyd ved enkelte utvalgte utvalgte problemstillinger som ved plager fra muskel og skjelettsystemet og enkelte andre problemstillinger som å se etter resturin i urinblæren og se om en kul under huden kan være en fettkul. Ultralyd hos allmennlege er ikke ment å erstatte ultralyd eller annen bildediagnostikk hos spesialister innen bildediagnostikk (røntgenleger).

Diagnostisk ultralyd hos allmennlege kan bidra i å stille diagnosen og vurdere behandlingseffekten

Diagnostisk ultralyd kan være nyttig for vurdering av muskel og skjelettsystemet

• Senebetennelse
• Forkalkninger i sener
• Slimposebetennelse
• Økt væske i leddet (hydrops)
• Seneruptur (avrivning av sene)
• Muskelruptur eller muskelstrekk

Diagnostisk ultralyd hos allmennlege kan være nyttig ved 

• Se etter gallestein hos pasient med mistenkt gallesteinsanfall
• Vurdere resturin hos pasient med plager fra urinveiene
• Vurdere fosterleie hos gravid som nærmer seg termin
• Se etter utvidelse på hovedpulsåren i magen
• Vurdere om kul under huden er fettkul

Ultralyd er stadig mer brukt innen medisin. Ultralyd gir svært mye informasjon helt uten røntgenstråler eller bivirkninger

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder på tv-skjermen ved hjelp av lydbølger.

Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz). Disse lydbølgene beveger seg gjennom gelen på huden og inn i kroppen til de møter en overgang mellom ulike vev i kroppen som overgangen mellom to organer, en svulst i et organ eller en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd apparatet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen. 

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.