CT undersøkelse Hol

CT undersøkelse brukes i dag svært mye innen medisin fordi undersøkelsen er rask, tilgjengelig ved de fleste sykehus og mange private bildediagnostiske sentre, og fordi den kan fremstille de fleste vev i kroppen på en deltajert måte og stille svært mange diagnoser på en sikker måte.

Metoden brukes på alt fra pasienter som har vært i store trafikkulykker til undersøkelse av hodet med tanke på demens eller hjernesvulst til undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.

CT undersøkelsen benyttes blant annet ved utredning av hjerneslag, akutte magesmerter, bihulebetennelse og ved utredning og oppfølgning av kreftsykdom.

Blant de vanligste CT undersøkelsene i dagens medisin er:

• CT caput (hode)
• CT abdomen (mage)
• CT thorax (lunger og brysthule)
• CT bihuler
• CT urinveier
• CT hals

Før undersøkelsen starter legger du deg ned på en benk i CT maskinen. Benken føres så inn i åpen en trommel. Trommelen er langt mer åpen enn ved MR og gir vanligvis overhode ingen vansker selv om man skulle ha klaustrofobi.

Når du ligger på plass på benken og helsepersonellet (radiografen) har stilt inn CT maskinen starter den å ta bilder av kroppen din. Alle bildene taes på noen få sekunder mens du ligger på benken. Det er viktig at du ligger i ro når bildene taes slik at de blir skarpest mulig.

Dersom undersøkelsen gjøres med kontrast vil radiografene som følger deg legge inn en tynn nål (venekanyle) i blodåren i albuen din før undersøkelsen starter.

Når undersøkelsen starter sprøytes det et kontrastmiddel inn i blodåren din gjennom venekanylen for å skille blodårene bedre fra resten av kroppen. Du får kontrasten noen få sekunder til ett minutt før bildene tas.

Forberedelser

I noen tilfeller ønsker legene som skal vurdere bildene at du drikker litt kontrast før selve undersøkelsen. Dette gjelder spesielt dersom undersøkelsen skal avbilde magen og tarmen. Vanligvis drikker du kontrasten ca 1-2 timer før selve undersøkelsen.

Dersom du skal ha kontrast i blodårene vil radiografene gjerne spørre deg om du tidligere har hatt allergiske reaksjoner på kontrastmiddelet. I tillegg vil man kartlegge om du har nedsatt nyrefunksjon siden man da må være forsiktig med kontrastbruken.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

CT caput er en CT undersøkelse av hodet. CT caput er den mest brukte metoden for å fremstille både skjelettstrukturene i hodet og selve hjernen.

CT caput benyttes ved mistanke om hjerneslag, hjernesvulst, ved utredning av demens og ved mer uspesifikke symptomer som hodepine og svimmelhet.

Fordelen med CT caput er at den er en rask undersøkelse som er tilgjengelig på alle sykehus og røntgenavdelinger i Norge. CT caput er sammen med MR caput de beste undersøkelsene av hodet.

CT abdomen er en CT undersøkelse av mageregionen. Ved CT abdomen får man fremstilt organene i bukhulen som lever, galleblære og galleveier, nyrer, urinblære, prostata, hovedpulsåren i magen, tarmer og pankreas (bukspyttkjertelen).

CT egner seg generelt også godt til fremstilling av skjelettstrukturer, ved CT abdomen får man derfor også en god fremstilling av skjelettet i lenderyggen og bekkenet.

CT abdomen er sammen med ultralyd abdomen de mest benyttede bildeundersøkelsene av organene i mageregionen.

CT thorax er en CT undersøkelse av lungene og brysthulen. CT thorax er den klart beste bildediagnostiske undersøkelsen for fremstilling av lungevevet, men gir samtidig god fremstilling av skjelettstrukturene i brystregionen, samt hjertet og de store blodårene som utgår fra hjertet.

CT thorax er den beste undersøkelsen for fremstilling av sykdommer som emfysem, lungekreft, blodpropp i lungene og en rekke andre lungesykdommer.

CT thorax kan også fremstille lungebetennelse på en svært god måte, men som følge av større stråledose ved CT enn vanlig røntgen, vil man ofte heller utføre røntgen av lungene ved mistanke om lungebetennelse.

CT bihuler er en CT undersøkelse som gjøres for å fremstille bihulene i hodeskjelettet.

CT bihuler kan påvise akutt og kronisk bihulebetennelse. I tillegg gir CT bihuler muligheten til å oppdage eventuelle bakenforliggende årsaker til bihulebetennelse som avvik på skjelettstrukturene.

CT bihuler gjøres med mye lavere stråledose enn de fleste andre CT undersøkelser. Undersøkelsen gjøres også normalt uten kontrast i blodårene.

CT urinveier er en CT undersøkelse av mageregionen (abdomen) som gjøres for å fremstille urinveiene best mulig, det vil si nyrer, urinledere og urinblære.

CT urinveier gjøres med lav dose uten kontrast dersom man har mistanke om stein i urinveiene, også kalt nyrestein.

Dersom man ser etter svulster og oppfyllinger i urinveiene gjør man undersøkelsen med vanlig (full) stråledose og med kontrast i blodårene. En vanlig årsak til å utføre CT-undersøkelse av urinveiene er blod i urinen (hematuri).

CT colon er en CT undersøkelse som gjøres for å fremstille tykktarmen best mulig.

Ved CT colon må man før undersøkelsen foreta en tarmtømming. Under selve bildetakingen pumpes tarmen opp med luft for å få best mulig oversikt over tarmslimhinnen.

CT colon er spesielt egnet til å påvise eller utelukke polypper og kreft i tykktarmen. Undersøkelsen gjøres ofte dersom man ikke kommer gjennom hele tykktarmen ved vanlig endoskopi (koloskopi), eller dersom man ønsker å ikke utføre vanlig koloskopi.

CT hjerte er en spesialdesignet CT undersøkelse som gjøres for å fremstille selve hjertet og spesielt blodårene som forsyner hjertet (kransarteriene).

CT hjerte benyttes spesielt for å utelukke trange partier på blodårene som forsyner hjertet. Dersom undersøkelsen ikke sikkert kan utelukke trange partier på kransarteriene blir pasienten videre selektert til vanlig angiografi undersøkelse av kransarteriene, som er den aller mest nøyaktige undersøkelsen av kransarteriene.

CT hals er en CT undersøkelse av halsen som benyttes for å se etter svulster og oppfyllinger i halsregionen.

CT hals gjøres gjerne med intravenøs kontrast for å fremstille bløtdelene i halsregionen slik som lymfeknuter, muskulatur, spyttkjertler og skjoldbruskkjertelen på en bedre måte.

CT maskinen fremstiller kroppen i detaljerte snittbilder ved hjelp av røntgenstråler og en kraftig datamaskin.

CT er egentlig en forkortelse for Computer Tomografi - Computer omtaler datamaskinen eller computeren som behandler bildematerialet mens Tomografi beskriver en røntgenfotograferingsteknikk som avbilder objektet i tynne snitt.

Metoden ble oppfunnet i 1972 av den britiske ingenøren Gofrey Hounsfield og av fysikeren Allan Cormack fra Sør-Afrika. CT har blitt brukt innen medisin siden 1974 og har siden 1980 blitt brukt ved de fleste sykehus i Norge.

Undersøkelsen brukes i dag svært mye innen medisin fordi den er:

• rask å gjennomføre - typisk avbilder maskinen hele mageregionen på bare et par sekunder
• tilgjengelig ved de fleste sykehus i Norge og ved svært mange private bildediagnostiske sentre
• fremstiller svært mange sykdommer på en god måte

CT brukes ved en rekke ulike situasjoner og problemstillinger. For eksempel er CT gjerne den viktigste undersøkelsen av når legen skal finne ut hvilke skader pasienter som har vært i store trafikkulykker har pådratt seg. CT er også sentral ved undersøkelse av hodet og hjernen ved utredning av demens og hjernesvulst, samt ved undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.

Ulemper ved CT undersøkelse

Ulempen med CT undersøkelse er at den i likhet med andre røntgenundersøkelser bruker røntgenstråling for fremstilling av kroppen. Røntgenstråling kan i store doser være kreftfremkallende, men nyere teknologi har gjort at stråledosen ved dagens CT undersøkelser er lav.

Dersom indikasjonen (grunnen) for CT undersøkelsen er god er dette en god undersøkelse.