ANNONSE

CT skulder Bømlo

CT skulder er en type røntgen som danner detaljerte snittbilder av skulderleddet.

Undersøkelsen er spesielt egnet til å fremstille brudd som vanskelig oppdages på vanlig røntgen eller for å kartlegge kompliserte brudd før operasjon.

CT skulder
Illustrasjon: CT skulder
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Ønsker du å profilere din klinikk her? Ta kontakt for samarbeidsavtale

Sjekk priser og ventetider innen «CT skulder»

Ingen informasjon tilgjengelig...

Når er CT av skulderen nyttig?

Ved utredning av skjelettskade

CT skulder er en type røntgen av skulderleddet. I de fleste tilfeller vil man ved mistanke om brudd i skulderen gjøre ordinær røntgen. Ved usikre funn på røntgen eller ved kompliserte brudd vil CT være et bedre alternativ for mer detaljert fremstilling av skjelettet i skulderen.

CT skulder for å vurdere brudd og skjelettstrukturer i skulderen gjøres gjerne uten intravenøs kontrast og er et mer nøyaktig alternativ enn vanlig røntgen undersøkelse, men med høyere stråledose.

Dersom man ønsker å fremstille bløtdelene i skulderen gjøres CT med kontrast, MR skulder eller ultralyd skulder.

Ved slitasje i skulderen

Ved kroniske skulderplager er ofte senene omkring skulderleddet (rotator cuffen) betent eller forkalket. Slike slitasjeforandringer (degenerative forandringer) kan påvises ved både MR og ultralyd. Enkelte degenerative forandringer påvises derimot best med MR, og dersom man vurderer operasjon vil man alltid gjøre MR av skulderen på forhånd.

Før undersøkelsen starter legger du deg ned på en benk i CT maskinen. Benken føres så inn i åpen en trommel. Trommelen er langt mer åpen enn ved MR og gir vanligvis overhode ingen vansker selv om man skulle ha klaustrofobi.

Når du ligger på plass på benken og helsepersonellet (radiografen) har stilt inn CT maskinen starter den å ta bilder av kroppen din. Alle bildene taes på noen få sekunder mens du ligger på benken. Det er viktig at du ligger i ro når bildene taes slik at de blir skarpest mulig.

Dersom undersøkelsen gjøres med kontrast vil radiografene som følger deg legge inn en tynn nål (venekanyle) i blodåren i albuen din før undersøkelsen starter.

Når undersøkelsen starter sprøytes det et kontrastmiddel inn i blodåren din gjennom venekanylen for å skille blodårene bedre fra resten av kroppen. Du får kontrasten noen få sekunder til ett minutt før bildene tas.

Forberedelser

I noen tilfeller ønsker legene som skal vurdere bildene at du drikker litt kontrast før selve undersøkelsen. Dette gjelder spesielt dersom undersøkelsen skal avbilde magen og tarmen. Vanligvis drikker du kontrasten ca 1-2 timer før selve undersøkelsen.

Dersom du skal ha kontrast i blodårene vil radiografene gjerne spørre deg om du tidligere har hatt allergiske reaksjoner på kontrastmiddelet. I tillegg vil man kartlegge om du har nedsatt nyrefunksjon siden man da må være forsiktig med kontrastbruken.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

CT maskinen fremstiller kroppen i detaljerte snittbilder ved hjelp av røntgenstråler og en kraftig datamaskin.

CT er egentlig en forkortelse for Computer Tomografi - Computer omtaler datamaskinen eller computeren som behandler bildematerialet mens Tomografi beskriver en røntgenfotograferingsteknikk som avbilder objektet i tynne snitt.

Metoden ble oppfunnet i 1972 av den britiske ingenøren Gofrey Hounsfield og av fysikeren Allan Cormack fra Sør-Afrika. CT har blitt brukt innen medisin siden 1974 og har siden 1980 blitt brukt ved de fleste sykehus i Norge.

Undersøkelsen brukes i dag svært mye innen medisin fordi den er:

  • rask å gjennomføre - typisk avbilder maskinen hele mageregionen på bare et par sekunder
  • tilgjengelig ved de fleste sykehus i Norge og ved svært mange private bildediagnostiske sentre
  • fremstiller svært mange sykdommer på en god måte

CT brukes ved en rekke ulike situasjoner og problemstillinger. For eksempel er CT gjerne den viktigste undersøkelsen av når legen skal finne ut hvilke skader pasienter som har vært i store trafikkulykker har pådratt seg. CT er også sentral ved undersøkelse av hodet og hjernen ved utredning av demens og hjernesvulst, samt ved undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.

Ulemper ved CT undersøkelse

Ulempen med CT undersøkelse er at den i likhet med andre røntgenundersøkelser bruker røntgenstråling for fremstilling av kroppen. Røntgenstråling kan i store doser være kreftfremkallende, men nyere teknologi har gjort at stråledosen ved dagens CT undersøkelser er lav.

Dersom indikasjonen (grunnen) for CT undersøkelsen er god er dette en god undersøkelse.

ANNONSE