CT hjerte Lillehammer

CT hjerte undersøker blodårene som forsyner hjertet, også kalt kransarteriene eller coronararterier. Dersom undersøkelsen viser helt normale og åpne kransarterier er risikoen for hjerteinfarkt de neste årene svært lav. I så fall trenger du gjerne heller ingen spesiell forebyggende behandling.

CT hjerte gjøres med kontrast (intravenøs kontrast) for å få best mulig fremstilling av kransarteriene (de små blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod). Undersøkelsen gjøres for å se etter kalk og fettavleiringe (plaque), og for å påvise eventuelle trange partier i disse blodårene.

Normal CT hjerte undersøkelse betyr at du har lav risiko for hjerteinfarkt

Den kanskje viktigste egenskapen til undersøkelsen er at dersom den viser helt normale kransarterier er risikoen for at det skal finnes trange blodårer som forsyner hjertet svært lav, den har altså høy negativ predikativ verdi.

plaquene som oppstår i blodårene kan være rike på kalk eller rike på fett og kolesterol. Ved mye kalk i plaqueene kan det være vanskelig for legen å estimere nøyaktig hvor trangt et parti av blodårene er, siden kalket forstyrret CT bildene litt. plaque uten kalk forstyrret derimot ikke bildene, så områder i blodårene som gjøres trangere av slike plaque kan vurderes nøyaktig med tanke på tranghetsgrad (stenosegrad).

Ved betydelige åreforkalkninger i kransarteriene kan det derimot være vanskelig å si sikkert om blodårene er trange eller om åreforkalkningene ikke er store nok til å påvirke sirkulasjonen, i så fall bør man gå videre med vanlig angiografi undersøkelse.

Samtidig som man får vurdert kransarteriene vil man ved CT hjerte også kunne vurdere de andre blodårene i thorax (brysthulen) som aorta og til dels lungearteriene. I tillegg vurderer legen selve hjertemuskelen og klaffene til en viss grad.

Den største nytten av CT hjerte er hos pasienter hvor risiko for hjerte og karsykdom er lav eller middels lav, da man i slike tilfeller dersom CT undersøkelsen er normal kan være trygg på at du ikke er i risikosonen for å rammes av hjerte og karsykdom.

Før undersøkelsen starter legger du deg ned på en benk i CT maskinen. Benken føres så inn i åpen en trommel. Trommelen er langt mer åpen enn ved MR og gir vanligvis overhode ingen vansker selv om man skulle ha klaustrofobi.

Når du ligger på plass på benken og helsepersonellet (radiografen) har stilt inn CT maskinen starter den å ta bilder av kroppen din. Alle bildene taes på noen få sekunder mens du ligger på benken. Det er viktig at du ligger i ro når bildene taes slik at de blir skarpest mulig.

Dersom undersøkelsen gjøres med kontrast vil radiografene som følger deg legge inn en tynn nål (venekanyle) i blodåren i albuen din før undersøkelsen starter.

Når undersøkelsen starter sprøytes det et kontrastmiddel inn i blodåren din gjennom venekanylen for å skille blodårene bedre fra resten av kroppen. Du får kontrasten noen få sekunder til ett minutt før bildene tas.

Forberedelser

I noen tilfeller ønsker legene som skal vurdere bildene at du drikker litt kontrast før selve undersøkelsen. Dette gjelder spesielt dersom undersøkelsen skal avbilde magen og tarmen. Vanligvis drikker du kontrasten ca 1-2 timer før selve undersøkelsen.

Dersom du skal ha kontrast i blodårene vil radiografene gjerne spørre deg om du tidligere har hatt allergiske reaksjoner på kontrastmiddelet. I tillegg vil man kartlegge om du har nedsatt nyrefunksjon siden man da må være forsiktig med kontrastbruken.

Ved stor mistanke om at det foreligger trange kransarterier vil man gjerne heller gjøre konvensjonell koronar angiografi, siden dette er en mer nøyaktig undersøkelse enn CT hjerte. Ved konvensjonell angiografi har legen også muligheten til å gjennomføre behandling som blokking og stenting i samme seanse.

Ulempen ved konvensjonell koronar angiografi er at man da må inn med kateter i blodårene via lysken. CT coronar angiografi er noninvasiv, det vil si at man ikke trenger å gå inn i kroppen med medisinsk utstyr.

Andre undersøkelser

Sykkeltest

Sykkeltest eller arbeids-EKG benyttes ofte som ledd i utredningen av uavklarte brystsmerter. Sykkeltesten er mindre nøyaktig enn CT hjerte undersøkelsen, men kan likevel hjelpe legen med å avklare om brystsmerter kommer fra hjertet eller har andre, mindre alvorlige årsaker.

Ultralyd av hjertet

Ultralydundersøkelse av hjertet, også kalt ekkokardiografi, er en god metode får å vurdere selve hjertemuskelen og hjerteklaffene. Ultralyd er derimot ikke egnet til å fremstille selve kransarteriene.

Kransarteriene er blodårene som forsyner hjertemuskulaturen med oksygenrikt blod. Kransarteriene går av fra aorta (hovedpulsåren) like over en av hjerteklaffene (aortaklaffen).

Dersom en av kransarteriene begynner å bli tette som følge av åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (aterosklerose eller plaque dannelse) vil dette medføre redusert blodtilførsel til deler av hjertemuskelen. Dersom blodforsyningen blir for dårlig til å opprettholde liv i cellene i denne delen av hjertemuskulaturen kan det oppstå infarkt i dette området (hjerteinfarkt).

Behovet for oksygenrikt blod er mye større dersom du er i fysisk aktivitet enn ved hvile og hjertemuskulaturen er derfor spesielt sårbar for redusert blodtilførsel ved aktivitet.

Symptomer ved trange kransarterier - angina pectoris og hjerteinfarkt

Ved ateriosklerose i kransarteriene og redusert blodtilførsel til en del av hjertemuskulaturen vil denne delen av hjertet kunne få for lite oksygenrikt blod. Spesielt gjelder dette ved fysisk atkivitet, når hjertet trenger mer oksygen og blod fordi det må jobbe hardere.

Når celler i kroppen får for lite oksygen dannes det melkesyre og man opplever smerter. Ved for lite oksygen til hjertemuskulaturen oppstår smerter i brystet - angina pectoris. Symptomene ved hjerteinfarkt er typisk smerteri brystet som ofte stråler opp i halsen eller ut i venstre armen. I tillegg blir man gjerne tung i pusten og kaldsvett.

Dersom blodforsyningen til hjertemuskulaturen blir for dårlig over tid (noen minutter), vil hjertecellene dø, det har altså oppstått et hjerteinfarkt. Hensikten med CT hjerte er å kunne påvise områder av hjertemuskulaturen som er i risiko for å kunne gjennomgå hjerteinfarkt.

Behandling ved trange kransarterier

Dersom man påviser trange kransarterier, vil behandlingen innebære enten å blokke ut blodåren og eventuelt samtidig legge inn et stent (metallbur) som holder blodåren vedvarende åpen, eller å operere. Ved operasjon (hjerte operasjon eller ACB operasjon) vil man bytte ut de trange coronararteriene med blodårer på leggen.

Ved åreforkalkninger uten trange partier (stenoser) vil det være viktig å forebygge mot hjerte og karsykdom! De viktigst angrepspunktene ved forebygging mot hjerte og karsykdom inkludereer:

• røykeslutt
• sunt kosthold med lite dyrefett og mye fet fisk
• unngå unødig salt i kosten
• tilstrekkelig morsjon
• få allmennlegen til å undersøke blodtrykket og kolesterolverdiene

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

CT maskinen fremstiller kroppen i detaljerte snittbilder ved hjelp av røntgenstråler og en kraftig datamaskin.

CT er egentlig en forkortelse for Computer Tomografi - Computer omtaler datamaskinen eller computeren som behandler bildematerialet mens Tomografi beskriver en røntgenfotograferingsteknikk som avbilder objektet i tynne snitt.

Metoden ble oppfunnet i 1972 av den britiske ingenøren Gofrey Hounsfield og av fysikeren Allan Cormack fra Sør-Afrika. CT har blitt brukt innen medisin siden 1974 og har siden 1980 blitt brukt ved de fleste sykehus i Norge.

Undersøkelsen brukes i dag svært mye innen medisin fordi den er:

• rask å gjennomføre - typisk avbilder maskinen hele mageregionen på bare et par sekunder
• tilgjengelig ved de fleste sykehus i Norge og ved svært mange private bildediagnostiske sentre
• fremstiller svært mange sykdommer på en god måte

CT brukes ved en rekke ulike situasjoner og problemstillinger. For eksempel er CT gjerne den viktigste undersøkelsen av når legen skal finne ut hvilke skader pasienter som har vært i store trafikkulykker har pådratt seg. CT er også sentral ved undersøkelse av hodet og hjernen ved utredning av demens og hjernesvulst, samt ved undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.

Ulemper ved CT undersøkelse

Ulempen med CT undersøkelse er at den i likhet med andre røntgenundersøkelser bruker røntgenstråling for fremstilling av kroppen. Røntgenstråling kan i store doser være kreftfremkallende, men nyere teknologi har gjort at stråledosen ved dagens CT undersøkelser er lav.

Dersom indikasjonen (grunnen) for CT undersøkelsen er god er dette en god undersøkelse.