CT colon (tykktarm) Karasjok

CT colon er en spesialdesignet CT undersøkelse som gjør at legen kan fremstille tykktarmen på en spesielt god måte. Dette oppnår man ved at du i forkant tømmer tarmen og ved at tarmen blåses opp med luft under selve undersøkelsen.

Metoden brukes for å fremstille sykdom i tykktarmen slik som polypper og tykktarmskreft.

Hovedhensikten med CT colon er å fremstille slimhinnen (innsiden) i tykktarmen for å se etter utvekster kalt polypper, og for å se etter kreftsvulster i tarmen, såkalt tykktarmskreft.

Tykktarmskreft utvikler seg i de fleste tilfeller fra normal slimhinne til kreft via disse polyppene. Denne prosessen, fra polypp til kreft, tar gjerne ca 10 år. Ved å oppdage polyppene, og fjerne dem før de rekker å utvikle seg til kreft, kan man unngå at det kreftsvulsten rekker å utvikle seg overhodet.

I tillegg til å fremstille selve tykktarmen vil man ved CT colon samtidig få fremstilt alle organene i bukhulen på samme måten som ved en vanlig CT undersøkelse av magen. Det vil si at man får fremstilt og vurdert organer som lever, galleveier, galleblære, bukspyttkjertelen, urinveier og lymfebaner.

CT colon anbefales i første omgang i tilfeller hvor man ikke kan utføre koloskopi på en god måte, eller dersom man ikke ønsker å utføre koloskopi.

Enkelte opplever vanlig koloskopi som ubehagelig eller smertefullt. CT colon oppleves derimot av mange som noe mindre ubehagelig og lettere å gjennomføre enn koloskopi.

Ved CT colon får man i tillegg til å undersøke selve tykktarmen, også sett store deler av tynntarmen og alle de andre oganene i bukhulen. Dersom du har uspesifikke mageplager hvor legen ikke bare har mistanke om sykdom i selve tykktarmen, vil en CT colon undersøkelse både kunne påvise sykdom i tykktarmen og i tillegg mange av de andre organene i mageregionen i en og samme undersøkelse.

CT colon er en ikke-invasiv undersøkelse, det vil si at man ikke trenger å "gå inn i kroppen" ved CT undersøkelsen. Ved koloskopi fører legen en slange og et kamera inn i tarmen via endetarmen, koloskopi regnes derfor som en invasiv undersøkelse. Risikoen for skade under selve koloskopi undersøkelsen er derimot svært lav.

Hos enkelte pasienter er deler av tykktarmen svært trang eller svært svingete, noe som kan gjøre at legen ikke klarer å føre slangen og kameraet gjennom hele tykktarmen. Dette er aldri et problem ved CT av tykktarmen siden bildene av tarmen taes av CT maskinen. I slike tilfeller er derfor CT tykktarm en svært nyttig undersøkelse.

CT colon utsetter som alle andre CT og røntgenundersøkelser kroppen for røntgenstråling som er en form for ioniserende stråling. Slik stråling er til dels kreftfremkallende, om enn bare i svært lav grad.

Dersom man oppdager en polypp på CT undersøkelse av tykktarmen må man uansett etterpå utføre koloskopi for å fjerne og ta prøve av polyppen. Dersom man derimot oppdager polyppen ved koloskopi kan legen fjerne polyppen i samme seanse, uten behov for ytterligere undersøkelser.

Koloskopi er enda litt mer nøyaktig enn CT colon, spesielt for fremstilling av mindre polypper i tarmen.

I likhet med vanlig koloskopi må man også før en CT coloskopi gjennomgå en tarmtømming de siste 2 dagene før undersøkelsen. Tarmtømmingen er nødvendig for at man skal kunne se hele slimhinnen (innsiden) i tykktarmen.

Like før selve undersøkelsen blåses tykktarmen opp med luft (CO2). Når tykktarmen strekkes ut av luft får man svært god fremstilling av slimhinnen. Dette gjør at man lettere kan fremstille både polypper og kreftsvulster i tarmen.

Selve bildene tas i løpet av få sekunder. Det er vanlig at man gjør én undersøkelse mens man ligger på ryggen og én undersøkelse mens man ligger på magen.

Undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast i blodårene, både for å se på kontrastfordelingen i polypper og svulster i tarmen, men også for å best mulig samtidig kunne vurdere de øvrige organene i bukhulen.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Kreft i tykktarmen (tykktarmskreft) er den vanligste kreftformen i Norge når man ser kvinner og menn under ett og inkluderer både kreft i tykktarmen (colon) og endetarmen (rektum).

I løpet av livet vil ca en av 20 personer utvikle tarmkreft i Norge.

Symptomer

Symptomene ved kreft i tykktarmen og endetarmen er avhengig av hvor i tarmen svulsten utvikler seg. Symptomene kan oppstå seint i noen tilfeller. Tidlige symptomer på tarmkreft kan være blod og slim i avføringen

Symptomer ved kreft i venstre del av tykktarmen

Ved kreft i venstre (nederste) delen av tykktarmen hvor diameteren på tarmen er mindre enn i høyre (øverste) del av tykktarmen, kommer gjerne symptomer raskere som følge av at passasjen gjennom tarmen tidligere blir dårlig. Symptomene på tarmkreft vil da være ufullstendig tømming, slim og blod i avføringen og smerter ved avføring.

Symptomer ved kreft i høyre del av tykktarmen

Symptomer på kreft i høyre del av tykktarmen oppstår gjerne senere fordi tarmen her har større diameter. Ofte kan man da få symtpomer på kreften først etter at den har spredd seg. Symptomene vil kunne være vekttap, stor mage, kvalme og oppkast.

Diagnosen tarmkreft - coloskopi og ct coloskopi

Diagnosen tarmkreft stilles i de fleste tilfeller med koloskopi som er en endoskopisk undersøkelse av endetarmen og tykktarmen hvor legen undersøker tarmen fra innsiden med kamera via endetarmen. Legen kan da påvise kreftsvulsten og ta prøver i samme seanse.

Dersom legen påviser polypper eller svulster ved CT undersøkelsen man siden utføre koloskopi for å ta prøver eller fjerne polyppene.

Behandling av tarmkreft

Behandlingen av kreft i tykktarmen er operasjon med eller uten supplerende behandling som stråling og cellegift.

CT maskinen fremstiller kroppen i detaljerte snittbilder ved hjelp av røntgenstråler og en kraftig datamaskin.

CT er egentlig en forkortelse for Computer Tomografi - Computer omtaler datamaskinen eller computeren som behandler bildematerialet mens Tomografi beskriver en røntgenfotograferingsteknikk som avbilder objektet i tynne snitt.

Metoden ble oppfunnet i 1972 av den britiske ingenøren Gofrey Hounsfield og av fysikeren Allan Cormack fra Sør-Afrika. CT har blitt brukt innen medisin siden 1974 og har siden 1980 blitt brukt ved de fleste sykehus i Norge.

Undersøkelsen brukes i dag svært mye innen medisin fordi den er:

• rask å gjennomføre - typisk avbilder maskinen hele mageregionen på bare et par sekunder
• tilgjengelig ved de fleste sykehus i Norge og ved svært mange private bildediagnostiske sentre
• fremstiller svært mange sykdommer på en god måte

CT brukes ved en rekke ulike situasjoner og problemstillinger. For eksempel er CT gjerne den viktigste undersøkelsen av når legen skal finne ut hvilke skader pasienter som har vært i store trafikkulykker har pådratt seg. CT er også sentral ved undersøkelse av hodet og hjernen ved utredning av demens og hjernesvulst, samt ved undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.

Ulemper ved CT undersøkelse

Ulempen med CT undersøkelse er at den i likhet med andre røntgenundersøkelser bruker røntgenstråling for fremstilling av kroppen. Røntgenstråling kan i store doser være kreftfremkallende, men nyere teknologi har gjort at stråledosen ved dagens CT undersøkelser er lav.

Dersom indikasjonen (grunnen) for CT undersøkelsen er god er dette en god undersøkelse.