CT ankel og fot Fjell

Ved utredning av brudd i ankelen og foten

CT av ankel og fot er en avansert røntgenundersøkelse som fremstiller ankelleddet og benene i foten. I de fleste tilfeller vil legen ved mistanke om brudd i ankelen eller foten i første omgang anbefale ordinær røntgen.

Ved uklart resultat ved røntgen eller ved kompliserte brudd i ankelen eller foten gjøres derimot CT for å påvise mindre eller diskrete brudd som man ikke fikk godt nok fremstilt med vanlig røntgen eller for bedre å kartlegge kompliserte bruddskader før operasjon eller annen behandling.

Spesielt frakturer i fotroten kan være vanskelig å oppdage eller få full oversikt over ved ordinær røntgen og mange av disse utredes derfor nærmere med CT ankel og fot for å kunne planlegge best egnet behandling.

Bruddene i ankelen inndeles i Weber A, Weber B og Weber C og kan i de fleste tilfeller kartlegges tilstrekkelig med vanlig røntgen.

Ved infeksjon eller betennelse

CT ankel og fot for å vurdere brudd og skjelettstrukturer gjerne uten intravenøs kontrast og er et mer nøyaktig alternativ enn vanlig røntgen, men med høyere stråledose.

Dersom man ønsker å fremstille bløtdelene i ankelregionen eller foten gjøres gjerne undersøkelsen med kontrast i blodårene. Kontrastundersøkelse kan være aktuelt dersom man mistenker betennelse i ankelen eller foten, bylldannelser (abscess dannelse) og infeksjon i leddet (septrisk artritt). Både abscesser og betente deler av ankel og fot vil ha økt blodgjennomstrømning og derfor også ta til seg mer kontrast enn friskt vev. Ved å gi kontrast kan man slik lettere fremstille en del sykdomsprosesser.

Andre undersøkelser

De fleste tilfeller hvor man mistenker bruddskade i ankelen eller foten vil vanlig undersøkelse hos legen i tillegg til røntgen kunne avklare skadeomfanget. CT er derfor oftest ikke nødvendig ved utredning etter skade i foten.

MR ankel/fot er den mest nøyaktige undersøkelsen for å fremstille bløtdelene i ankel og fot og gjøres uten røntgenstråling. MR undersøkelser er derimot noe mindre tilgjengelig enn CT undersøkelse og tar lengre tid.

Ved en kul eller hevelse i foten, eller ved mistanke om betennelse eller skade på akillessenen er ultralyd gjerne den første undersøkelsen som benyttes i videre utredning. Ultralyd egner seg derimot ikke spesielt godt ved mistanke om brudd.

Før undersøkelsen starter legger du deg ned på en benk i CT maskinen. Benken føres så inn i åpen en trommel. Trommelen er langt mer åpen enn ved MR og gir vanligvis overhode ingen vansker selv om man skulle ha klaustrofobi.

Når du ligger på plass på benken og helsepersonellet (radiografen) har stilt inn CT maskinen starter den å ta bilder av kroppen din. Alle bildene taes på noen få sekunder mens du ligger på benken. Det er viktig at du ligger i ro når bildene taes slik at de blir skarpest mulig.

Dersom undersøkelsen gjøres med kontrast vil radiografene som følger deg legge inn en tynn nål (venekanyle) i blodåren i albuen din før undersøkelsen starter.

Når undersøkelsen starter sprøytes det et kontrastmiddel inn i blodåren din gjennom venekanylen for å skille blodårene bedre fra resten av kroppen. Du får kontrasten noen få sekunder til ett minutt før bildene tas.

Forberedelser

I noen tilfeller ønsker legene som skal vurdere bildene at du drikker litt kontrast før selve undersøkelsen. Dette gjelder spesielt dersom undersøkelsen skal avbilde magen og tarmen. Vanligvis drikker du kontrasten ca 1-2 timer før selve undersøkelsen.

Dersom du skal ha kontrast i blodårene vil radiografene gjerne spørre deg om du tidligere har hatt allergiske reaksjoner på kontrastmiddelet. I tillegg vil man kartlegge om du har nedsatt nyrefunksjon siden man da må være forsiktig med kontrastbruken.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

CT maskinen fremstiller kroppen i detaljerte snittbilder ved hjelp av røntgenstråler og en kraftig datamaskin.

CT er egentlig en forkortelse for Computer Tomografi - Computer omtaler datamaskinen eller computeren som behandler bildematerialet mens Tomografi beskriver en røntgenfotograferingsteknikk som avbilder objektet i tynne snitt.

Metoden ble oppfunnet i 1972 av den britiske ingenøren Gofrey Hounsfield og av fysikeren Allan Cormack fra Sør-Afrika. CT har blitt brukt innen medisin siden 1974 og har siden 1980 blitt brukt ved de fleste sykehus i Norge.

Undersøkelsen brukes i dag svært mye innen medisin fordi den er:

• rask å gjennomføre - typisk avbilder maskinen hele mageregionen på bare et par sekunder
• tilgjengelig ved de fleste sykehus i Norge og ved svært mange private bildediagnostiske sentre
• fremstiller svært mange sykdommer på en god måte

CT brukes ved en rekke ulike situasjoner og problemstillinger. For eksempel er CT gjerne den viktigste undersøkelsen av når legen skal finne ut hvilke skader pasienter som har vært i store trafikkulykker har pådratt seg. CT er også sentral ved undersøkelse av hodet og hjernen ved utredning av demens og hjernesvulst, samt ved undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.

Ulemper ved CT undersøkelse

Ulempen med CT undersøkelse er at den i likhet med andre røntgenundersøkelser bruker røntgenstråling for fremstilling av kroppen. Røntgenstråling kan i store doser være kreftfremkallende, men nyere teknologi har gjort at stråledosen ved dagens CT undersøkelser er lav.

Dersom indikasjonen (grunnen) for CT undersøkelsen er god er dette en god undersøkelse.