CT abdomen Harstad
CT abdomen (CT av mageregionen) er en mye brukt røntgenundersøkelse for vurdering av organene i bukhulen.
Undersøkelsen brukes blant annet ved utredning av akutte og kroniske magesmerter, ved utredning og oppfølgning av kreft og ved ulykker og skader i mageregionen.
- NÅR
- HVA UNDERSØKES
- HVORDAN FOREGÅR UNDERSØKELSEN
- ANDRE UNDERSØKELSER
- KREVER HENVISNING
- RELATERTE TJENESTER
- NÅR
- HVA UNDERSØKES
- HVORDAN FOREGÅR UNDERSØKELSEN
- ANDRE UNDERSØKELSER
- KREVER HENVISNING
- RELATERTE TJENESTER
Sjekk priser og ventetider innen «CT abdomen »
Når er CT av magen en nyttig undersøkelse?
CT av magen er sentral i utredningen av en rekke symptomer og plager. Undersøkelsen benyttes blant annet ved mistanke om skade på organene i magen etter trafikkulykker, hos pasienter hvor man mistenker kreftsykdom og ved uavklarte magesmerter hvor man mistenker for eksempel tarmslyng, blindtarmbetennelse og nyrestein.
Eksempler på situasjoner hvor CT abdomen benyttes (indikasjoner):
- akutte magesmerter
- kroniske magesmerter
- blindtarmsbetennelse (appendicitt)
- betennelse i tykktarmen (divertikulitt)
- betennelse i galleblæren (kolecystitt)
- betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
- tarmslyng (ileus) og tarmperforasjon
I tillegg benyttes undersøkelsen ved:
- utredning og oppfølgning av kreft i mage som tarmkreft, nyrekreft, leverkreft, kreft i bukspyttkjertelen (pankreaskreft), lymfekreft og prostatakreft.
- trafikkulykker og andre skader for å påvise eller utelukke skader på bukorganer og skjelettet
- utredning av sykdom i magen hvor man ikke får god nok oversikt ved ultralyd abdomen
Hvilke organer undersøkes ved CT av magen?
CT abdomen, spesielt dersom undersøkelsen gjøres med kontrast, egner seg til fremstilling av de aller fleste av organene i bukhulen. Organene som røntgenlegen vurderer på CT bildene er:
CT abdomen ved smerter i magen
CT abdomen vil ikke være nødvendig ved alle tilfeller av akutte eller vedvarende (kroniske) magesmerter, men er en svært nyttig og mye anvendt undersøkelse dersom man er i tvil om årsaken til magesmertene.
Akutte magesmerter
Akutte magesmerter er en av de vanligste årsakene til innleggelse på sykehus. Blant de vanligste årsakene til akutte magesmerter som krever utredning hos lege er omgangssyke (gastroenteritt) , irritabel tarm (IBS), luftsmerter i magen og betente lymfeknuter i magen (mesenteriell adenitt).
Noe mindre vanlige, men like viktige årsaker til akutte magesmerter er akutt blindtarmbetennelse, gallesteinsanfall, nyrestein, ekstrauterin graviditet (graviditet utenfor livmoren), spontanabort, nyrestein og tarmslyng (ileus).
CT abdomen er sammen med ultralyd abdomen den mest benyttede bildeundersøkelsen av mageregionen hos pasienter med akutte magesmerter. CT abdomen kan påvise de fleste somatiske (ikke psykiske) årsaker til akutte magesmerter, som bindtarmsbetennelse, nyrestein, forstoppelse og tarmslyng.
Kroniske magesmerter
Kroniske magesmerter er smerter i magen som opptrer i tre eller flere tilfeller over minst tre måneder og som påvirker daglig aktivitet.
Ved kroniske magesmerter vil undersøkelser som gastroskopi, koloskopi og bildeundersøkelser av magen som ultralyd abdomen eller CT abdomen ofte være nødvendig for å utelukke sykdommer som bør behandles.
Organsike årsaker til kroniske magesmerter, det vil si sykdom som for eksempel kreft, betennelse, gallestein, forstoppelse eller refluks oppdages bare hos en av ti pasienter som har kroniske magesmerter.
CT abdomen kan påvise både betennelse som crohn og ulcerøs kolitt, forstoppelse og kreftsykdom i magen.
CT abdomen kan påvise kreft i magen
CT abdomen er sentral i både utredning og kontroll av kreftsykdom i og utenfor mageregionen.
Leveren er et av de mest vanlige organene i mageregionen hvor kreft sprer seg til. CT undersøkelse med kontrast fremstiller leveren på en god måte og kan oppdage eventuelle svulster i leveren tidlig. I tillegg egner undersøkelsen seg godt til å sammenligne eventuelle endringer mellom undersøkelser utført på ulike tidspunkt, slik kan legen lettere vurdere om kreften er på vei tilbake eller om den utvikler seg videre.
Et annet viktig organ å undersøke ved utredning og oppfølgning av kreftsykdom er skjelettet. CT er en god undersøkelse også dersom man mistenker kreftforandringer i skjelettet, selv om MR kan være enda mer nøyaktig i noen tilfeller.
Andre kreftsykdommer slik som nyrekreft, kreft i bukspyttkjertelen (pankreaskreft) og lymfekreft lar seg også godt utrede og følge opp med CT abdomen undersøkelse.
CT er derfor sentral i utredning og oppfølgning av en rekke kreftsykdommer, både i bukhulen og i andre deler av kroppen.
Hvordan utføres CT undersøkelsen?
Før undersøkelsen starter legger du deg ned på en benk i CT maskinen. Benken føres så inn i åpen en trommel. Trommelen er langt mer åpen enn ved MR og gir vanligvis overhode ingen vansker selv om man skulle ha klaustrofobi.
Når du ligger på plass på benken og helsepersonellet (radiografen) har stilt inn CT maskinen starter den å ta bilder av kroppen din. Alle bildene taes på noen få sekunder mens du ligger på benken. Det er viktig at du ligger i ro når bildene taes slik at de blir skarpest mulig.
Dersom undersøkelsen gjøres med kontrast vil radiografene som følger deg legge inn en tynn nål (venekanyle) i blodåren i albuen din før undersøkelsen starter.
Når undersøkelsen starter sprøytes det et kontrastmiddel inn i blodåren din gjennom venekanylen for å skille blodårene bedre fra resten av kroppen. Du får kontrasten noen få sekunder til ett minutt før bildene tas.
Forberedelser
I noen tilfeller ønsker legene som skal vurdere bildene at du drikker litt kontrast før selve undersøkelsen. Dette gjelder spesielt dersom undersøkelsen skal avbilde magen og tarmen. Vanligvis drikker du kontrasten ca 1-2 timer før selve undersøkelsen.
Dersom du skal ha kontrast i blodårene vil radiografene gjerne spørre deg om du tidligere har hatt allergiske reaksjoner på kontrastmiddelet. I tillegg vil man kartlegge om du har nedsatt nyrefunksjon siden man da må være forsiktig med kontrastbruken.
Andre undersøkelser av mageregionen
CT av magen er en god undersøkelse for fremstilling av de fleste organer i bukhulen, men i enkelte tilfeller er andre undersøkelser mer nøyaktige og i tillegg kan det være at man ønsker å unngå strålingen som CT maskinen utsetter pasienten for.
Gastroskopi og koloskopi
Gastroskopi og koloskopi er de aller mest nøyaktige undersøkelsene dersom man ønsker å fremstille henholdsvis magesekken og tykktarmen. Dersom legen først og fremst mistenker sykdom i magesekken eller tykktarmen er gjerne disse undersøkelsene å foretrekke.
I noen tilfeller kan en annen CT undersøkelse være et godt alternativ til koloskopi når man skal fremstille tykktarmen. Dette gjelder spesielt dersom legen ikke klarer å undersøke hele tykktarmen på en god måte ved koloskopi. Undersøkelsen man benytter da kalles for CT colon (CT tykktarm).
Ultralyd av magen
Ultralyd av magen (ultralyd abdomen) er et svært godt alternativ til CT og kan fremstille mange av organene i bukhulen like godt eller bedre enn CT abdomen. Generelt regnes likevel CT abdomen som en noe sikrere undersøkelse enn ultralyd abdomen. En stor forskjell mellom ultralyd og CT er at ultralyd ikke utsetter deg for stråling overhodet og derfor er helt trygg mens CT jo benytter røntgenstråler for å fremstille kroppen.
MR abdomen
MR benyttes i stadig økende grad til fremstilling av organer i mageregionen. Spesielt er undersøkelsen svært godt egnet til fremstilling av lever og galleveier (MR lever og MRCP) og tynntarmen (MR tynntarm).
MR kan gi tilleggsinformasjon til CT og fremstiller kroppen helt uten røntgenstråler.
De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.
Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.
Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.
CT maskinen fremstiller kroppen i detaljerte snittbilder ved hjelp av røntgenstråler og en kraftig datamaskin.
CT er egentlig en forkortelse for Computer Tomografi - Computer omtaler datamaskinen eller computeren som behandler bildematerialet mens Tomografi beskriver en røntgenfotograferingsteknikk som avbilder objektet i tynne snitt.
Metoden ble oppfunnet i 1972 av den britiske ingenøren Gofrey Hounsfield og av fysikeren Allan Cormack fra Sør-Afrika. CT har blitt brukt innen medisin siden 1974 og har siden 1980 blitt brukt ved de fleste sykehus i Norge.
Undersøkelsen brukes i dag svært mye innen medisin fordi den er:
- rask å gjennomføre - typisk avbilder maskinen hele mageregionen på bare et par sekunder
- tilgjengelig ved de fleste sykehus i Norge og ved svært mange private bildediagnostiske sentre
- fremstiller svært mange sykdommer på en god måte
CT brukes ved en rekke ulike situasjoner og problemstillinger. For eksempel er CT gjerne den viktigste undersøkelsen av når legen skal finne ut hvilke skader pasienter som har vært i store trafikkulykker har pådratt seg. CT er også sentral ved undersøkelse av hodet og hjernen ved utredning av demens og hjernesvulst, samt ved undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.
Ulemper ved CT undersøkelse
Ulempen med CT undersøkelse er at den i likhet med andre røntgenundersøkelser bruker røntgenstråling for fremstilling av kroppen. Røntgenstråling kan i store doser være kreftfremkallende, men nyere teknologi har gjort at stråledosen ved dagens CT undersøkelser er lav.
Dersom indikasjonen (grunnen) for CT undersøkelsen er god er dette en god undersøkelse.