Bentetthetsmåling

Det finnes i prinsippet to ulike metoder for bentetthetsmåling; DXA og DXR.

DXA måling

DXA (eller DEXA) er en forkortelse for Dual Energy X-ray Absorptiometry og er den mest nøyaktige måten å vurdere bentettheten i skjelettet på. Jo tettere benvevet er jo mindre av røntgenstrålene vil passere beinvevet.

Det finnes i dag to ulike metoder for DXA måling; sentral DXA og perifer DXA.

• Sentral DXA måler ved hjelp av avanserte apparat tettheten i det sentrale beinskjelettet, det vil si i hoften og i ryggraden. Dette er den mest nøyaktige beintetthetsmålingen.
• Perifer DXA benytter mindre, ofte portable apparater som kun kan måle tettheten i perifere bein som i håndledd eller fingre. Disse apparatene er mindre nøyaktige og kan kun brukes til å vurdere om det er indisert med videre testing med sentral DXA.

DXR måling

DXR er en forkortelse for digital X-ray radiogrammetry. DXR er en eldre og mindre nøyaktig metode enn DXA for å vurdere beintettheten i skjelettet. DXR brukes oftest sammen med mammografi for å screene friske kvinner uten tegn til beinskjørhet og for å vurdere om det er indisert med testing med mer nøyaktig undersøkelse som sentral DXA.

Sentral DXA er mest nøyaktig

Sentral DXA er den foretrukne metoden i dag. Beintettheten blir sammenlignet med den man finner hos unge, normale kontroller. Stråledosen ved bentetthetsmåling er svært lav, bare ca 10 % av en vanlig røntgenundersøkelse. Undersøkelsen gjøres for å vurdere benstyrken i skjelettet og risikoen for brudd.

• Ved mistanke om osteoporose
• Personer som har hatt lårhalsbrudd eller overarmsbrudd
• Kvinner over 50 år som har hatt håndleddsbrudd
• Alle med kompresjonsbrudd i ryggen

Både DXA og DXR benytter røntgenstråler til å fremstille tettheten i skjelettet. Stråledosen er derimot svært lav sammenlignet med andre røntgenundersøkelser.

DXA utføres enten som såkalt sentral DXA eller perifer DXA. Ved sentral DXA måles bentettheten i det sentrale skjelettet (rygg og hofte), mens perifer DXA måler bentettheten i det perifere skjelettet (fingre).

Sentral DXA

Maskinen som benyttes til å måle bentettheten ved sentral DXA er en stor benk med en overliggende "arm". Røntgenstrålene sendes fra under benken du ligger på mens sensorer i armen over deg tar imot strålene og danner grunnlaget for bildene. Det er svært viktig at du ligger stille under prosedyren for at bildene skal bli best mulig. Selve undersøkelsen tar ca 10-30 minutter, avhengig av hvilken type maskin som benyttes.

Perifer DXA

For måling av bentettheten i det perifere skjelettet benyttes en såkalt perifer DXA maskin. Denne er mye mindre enn en sentral DXA maskin, vanligvis bare en liten boks. Ved bildetakingen legger du hånden (eller foten) inne i boksen mens bildene tas.

Forberedelser

Man anbefaler gjerne at du ikke tar kalsium tilskudd minst 24 time før undersøkelsen, ut over dette er det vanligvis ingen spesielle forberedelser før en bentetthetsmåling, men dette bør du avklare med klinikken hvor undersøkelsen finner sted. Dersom du er gravid, vil man vanligvis utsette undersøkelsen.

Fordeler ved bentetthetsmåling

• Undersøkelsen er rask, enkel og trygg
• Man trenger ingen bedøvelse og få/ingen forberedelser
• Stråledosen er svært lav
• DXA er den mest nøyaktige testen til å diagnostisere osteoporose
• Risikoen for komplikasjoner av osteoporose er lavere dersom man starter forebyggende behandling

Ulemper

• Testen kan ikke på forhånd si hvem som kommer til å rammes av brudd og hvem som ikke rammes, men den kan derimot si noe om risikoen for å rammes av brudd.
• Selv om stråledosen er svært lav vil undersøkelsen utsette deg for noe røntgenstråler

I Norge antar man at ca 240 000 mennesker har benskjørhet (osteoporose). Benskjørhet rammer hyppigst kvinner i og etter overgangsalderen. Hoftebrudd er en av de alvorligste komplikasjonene til denne tilstanden, i Norge rammes ca 9 000 mennesker med osteoporose av hoftebrudd årlig. Mange eldre som får hoftebrudd lever ikke 1-2 år etter hoftebruddet.

Risikofaktorene for å utvikle osteoporose er:

• Kjønn (kvinne)
• Økende alder
• Tidlig overgangsalder
• Kortisonbehandling
• Osteoporose i nær familie
• Røyking
• Lav fysisk aktivitet
• KOLS
• Crohns sykdom

Tilstanden osteoporose utvikles uten symptomer i tidlige stadier. Etter hvert blir bentettheten så mye redusert at det lettere oppstår brudd i skjelettet. Typiske steder for brudd som følge av benskjørhet er i ryggraden, hoften og håndleddet.

Dersom bentetthetsmålingen påviser at du har benskjørhet vil legen anbefaler oppstart med forebyggende behandling. Dette er viktig for å styrke skjelettet og unngå komplikasjoner til osteoporose i form av brudd.

Forebyggende behandling etter påvist osteoporose inkluderer både medisiner og livsstilsendringer:

• Legemidler
• Røykeslutt
• Mosjon og trening
• Sollys
• Kosthold rikt på vitamin-D