Ankelprotese Karasjok

Innsetting av ankelprotese er ikke den vanligste proteseoperasjonen i Norge, men gjøres i få utvalgte tilfeller hos personer med betydelige plager fra ankelleddet.

Den vanligste årsaken til innsetting av ankelprotese er ved uttalte smerter og innskrenket bevegelighet i ankelleddet som følge av slitasjegikt i ankelen, også kalt ankel artrose.

Opersjonen hvor man setter inn ankelprotesen gjøres gjerne med ryggmargsbedøvelse (spinal bedøvelse), men kan også gjøres i narkose. Selve operasjonen tar ca 1-2 timer.

Kirurgen (ortopeden) lager et snitt på forsiden av ankelen slik at man kommer inn til ankelleddet. Det ødelagte brusk- og beinvevet fjernes og man setter inn protesedelene som danner det nye ankelleddet. Protesen består gjerne av en metalldel på hver side av leddet og en plastskive i midten.

Vanligvis vil man kunne reise hjem ca 2-5 dager etter operasjonen, men dette vurderes individuelt av ortopeden.

De første 2-3 ukene er foten i gips og skal ikke belastes. All bevegelse må skje med krykker.

Etter 2-3 uker vil man gjerne ha en kontrolltime hos ortopeden hvor man tar nye røntgenbilder og bytter gips. Man kan nå gjerne belaste foten litt mer, i gips, frem mot neste kontroll som vanligvis er ca 6 uker etter operasjonen.

Etter 6 uker kan man vanligvis ta av gipsen og starte gjennopptreningen. Gjennopptrening etter innsetting av ankelprotese bør gjøres i samarbeid med fysioterapeut.

Fullt utbytte av protesen ser man gjerne ca 1 år etter operasjonen, da gjennopptreningen er ferdig. De aller fleste er da smertefrie og har god funksjon i ankelen.

Hensikten med behandling av slitasjegikt i ankelen er å redusere smertene i ankelen og hjelpe deg å kunne fortsette med dine daglige aktiviteter i størst mulig grad. De vanligste behandlingsmetodene er:

• Tilpasset aktivitet og smertestillende medisiner
• Injeksjonsbehandling
• Operasjoner (artroskopi, osteotomi, avstivning og protese)

Konservativ (ikke kirurgisk) behandling

Tilpassing av aktivitet. Tilpasset aktivitet som å ikke løpe på hardt underlag, kan redusere smertene og gjøre at man kan utsette annen behandling som operasjon.

Smertestillende og betennelsesdempende medisiner som paracet og NSAIDs (Voltaren, Voltarol, Ibux) reduserer både smertene og betennelsesforandringene i ankelleddet.

Injeksjonsbehandlinger i ankelleddet. Injeksjonsbehandling av betennelsesdempende medisiner som Kortison vil kunne dempe smerter og hevelse i ankelleddet og utsette behandling med operasjon. PRP behandling har en betennelsesdempende effekt og stimulerer kroppen til vevsnydannelse. Injeksjon med hyaluronsyre vil bidra til å smøring og støtdemping i leddet.

Kirurgisk behandling

Ankelartroskopi er en såkalt kikkhullsoperasjon hvor kirurgen (ortopeden) går inn i ankelleddet med kamera gjennom små snitt i huden. Ortopeden kan slik fjerne betennelsesvev og skadde bruskbiter og beinbiter i vevet som gir mindre betennelse og smerter i ankelleddet.

Osteotomi er et kirurgisk inngrep hvor ortopeden gjennom operasjon flytter vektbelastningen i leddet bort fra delen av leddet med slitasjegikt til en del av leddet som ikke har slitasjegikt.

Avstivning i ankelleddet innebærer at ortopeden fikserer ankelleddet med plater og skruer av metall slik at leddet ikke kan beveges. Avstivningen gjør at leddet gror sammen og dette medfører gjerne at smertene i ankelleddet forsvinner. Ulempen med avstivning er at bevegeligheten i ankelleddet forsvinner.

Hovedsymptomet ved slitasjegikt i ankelen er smerter i ankelleddet. I starten opplever man først og fremst smertene ved fysisk aktivitet, men etter hvert vil smertene også kunne være tilstede under hvile.

I tillegg til smerter kan ankelen bli hoven. Mange opplever også økt stivhet i ankelleddet som gjør at ankelleddet blir mindre bevegelig.

Ved vedvarende plager med smerter eller stivhet i ankelleddet kan det være lurt å kontakte lege for videre utredning og eventuelt behandling.

Ved mistanke om slitasjegikt i ankelleddet vil gjerne legen henvise deg til bildediagnostiske undersøkelser, spesielt røntgen av ankelen. Eventuelt kan det også være aktuelt med CT av ankelen eller MR.

• Røntgen undersøkelsen kan påvise om leddspalten i ankelleddet er redusert, noe som betyr at brusken er nedslitt. Ofte er det tilstrekkelig med vanlig røntgen for å bekrefte at årsaken til plagene er slitasjegikt. Ved usikker diagnose kan CT eller MR gi tilleggsinformasjon.
• CT undersøkelse av ankelleddet kan fremstille beinstrukturene i ankelen mer detaljert enn vanlig røntgen.
• MR av ankelleddet kan vurdere både selve brusken, beinstrukturene og bløtdelene i ankelleddet.

Dersom man vurderer operasjon og innsetting av ankelprotese vil du få time til konsultasjon hos spesialist i ortopedisk kirurgi. Ortopeden vil vurdere ankelen din og eventuelle bildeundersøkelser. Sammen finner dere ut om behandling med ankelprotese er den rette behandlingen for deg.

Dersom man ikke finner årsaken til plagene ved hjelp av bildeundersøkelser kan kikkertundersøkelse (artroskopi) av ankelen kunne hjelpe å avklare diagnosen.