Cystoskopi Nordre Follo

Cystoskopi er en undersøkelse hvor kirurgen (urologen) benytter et kamrea til å undersøke innsiden av urinblæren og innsiden av urinrøret.

Utstyret legen benytter kalles for et cystoskop, en type endoskop. Cystoskopet er et tynt fiberoptisk rør som har et kamera og en lyskilde i den ene enden. Ved å føre cystoskopet inn gjennom urinrøret og videre inn i urinblæren, kan legen se innsiden av både urinrøret og urinblæren på en tv-skjerm. Endoskopet eller cystoskopet finnes i flere lengder og tykkelser. I tillegg kan legen velge mellom et bøyelig cystoskop og et stivt cystoskop.

Cystoskopi er en av de aller viktigste undersøkelsene av urinrøret og urinblæren. Undersøkelsen er sentral ved utredning av blod i urinen og en rekke vannlatingsplager. Spesielt er cystoskopi egnet til å påvise urinblærekreft, stein i urinblæren og trange partier i urinrøret. I tillegg kan legen ta vevsprøve og utføre mindre inngrep ved hjelp av cystoskopet, slik som fjerning av små polypper i urinblæren. Ved bruk av stivt eller rigid cystoskop, kan legen utføre større operasjoner slik som fjerning av prostatavev (TUR-P).

Undersøkelsen utføres i de aller fleste tilfeller poliklinisk, det vil si at du kan reise hjem allerede samme dag.

Cystoskopi er en vanlig undersøkelse i dagens medisin og har en sentral rolle ved utredning av sykdommer i nedre urinveier, det vil si i urinblæren og urinrøret. Spesielt er undersøkelsen viktig for å påvise eller utelukke sykdommer i urinblæren slik som kreft og polypper.

Cystoskopi kan være aktuelt dersom du har ett eller flere av følgende symptomer:

• Ufrivillig vannlatning (inkontinens)
• Blod i urinen, (hematuri)
• Vedvarende smerter i bekkenet
• Vedvarende smerter ved vannlating (dysuri)
• Hyppig vannlating
• Følelse av at du ikke får tømt urinblæren fullstendig

Ved cystoskopi kan legen diagnostisere eller kontrollere følgende sykdommer:

• Gjentatte urinveisinfeksjoner
• Steiner i urinblæren
• Urinblærekreft
• Godartet prostataforstørrelse (BPH)
• Trange partier i urinrøret (uretra striktur)

Det finnes hovedsakelig to typer cystoskop som benyttes i dag, fleksibelt cystoskop og rigid cystoskop.

• Fleksibelt cystoskop er et tynt, bøyelig rør som benyttes når legen kun ønsker å undersøke innsiden av urinblæren og urinrøret. Instrumentet kan derimot ikke benyttes til å utføre små operasjoner. Fordelen med et fleksibelt cystoskop er at undersøkelsen er mer skånsom og kan utføres med lokalbedøvelse.
• Rigid cystoskop er et rett, rigid metallrør. I motsetning til ved et fleksibelt cystoskop, kan legen koble små kirurgiske instrumenter til et rigid cystoskop. Slik kan legen utføre behandlinger og små operasjoner gjennom cystoskopet. Ulempen ved å benytte et regid cystoskop er at undersøkelsen er mindre skånsom, du vil derfor gjerne måtte ha narkose (hvor du sover) eller ryggmargsbedøvelse under undersøkelsen.

Den klart vanligste undersøkelsen er såkalt fleksibel cystoskopi. Rigid cystoskopi benyttes i hovedsak dersom legen ønsker å utføre mindre inngrep i urinblæren. Rigid cystosopi er derimot et mindre inngrep enn en vanlig åpen operasjon.

I de fleste tilfeller trenger du ingen spesielle forberedelser før cystoskopi, spesielt gjelder dette dersom legen ikke planlegger en behandling eller en operasjon i forbindelse med undersøkelsen.

Dersom du skal undersøkes med såkalt rigid cystoskopi, slik at du trenger ryggmargsbedøvelse eller narkose, må du derimot møte fastende til undersøkelsen. Dette får du i så fall informasjon om hos klinikken som skal undersøke deg.

I de aller fleste tilfeller utføres cystoskopi med et såkalt fleksibelt cystoskop. Dersom du skal undersøkes med fleksiblet cystoskop, trenger du kun lokalbedøvelse og undersøkelsen vil gjerne utføres på en urologisk poliklinkk. Dersom legen planlegger å utføre kirurgisk behandling med rigid cystoskop, utføres behandlingen gjerne på en operasjonsstue og krever ryggmargsbedøvelse eller narkose.

Før du legger deg ned på undersøkelsesbenken, vil legen be deg om å tømme urinblæren på toalettet. Deretter vil de ytre kjønnsorganene bli vasket med desifiserende middel for å fjerne bakterier og redusere risikoen for infeksjon. Når huden omkring kjønnsorganene er vasket, vil legen sprøyte inn bedøvende gel inn gjennom urinrøret og la den virke i noen minutter før selve undersøkelsen starter. Lokalbedøvelsen gjør at selve undersøkelsen blir mindre ubehagelig.

Etter at den bedøvende gelen har fått tid til å virke, vil urologen føre cystoskopet inn gjennom urinrøret og videre inn i urinblæren. De fleste opplever ingen direkte smerter , men det er vanlig å oppleve lett ubehag. Under selve undersøkelsen vil både du og legen kunne se innsiden av urinveiene på en tv-skjerm på undersøkelsesrommet.

Når legen har kommet inn i urinblæren, vil han eller hun sprøyter saltvann inn i urinblæren slik at den fyller seg opp, dette gjør at legen får bedre oversikt over selve urinblæren og lettere kan oppdage forandringer eller sykdom i blæreveggen. Dersom legen finner unormale områder i blæreveggen, er det vanlig å ta vevsprøve (biopsi) før undersøkelsen avsluttes. Selve undersøkelsen tar vanligvis kun ca. 3-10 minutter.

Etter at undersøkelsen er avsluttet må du gjerne bruke et truseinnlegg for å unngå at bedøvelsesgelen eller eventuelt litt siving av blod havner i undertøyet. Legen vil gjerne anbefale at du drikker rikelig med væske den første dagen etter undersøkelsen, slik at urinveiene skylles ekstra godt gjennom.

Det er ikke uvanlig at du blør litt etter undersøkelsen, dette skyldes at cystoskopet kan lage små rifter og sår i urinrøret. Dette er både vanlig og ufarlig. I noen tilfeller kan derimot blodet levre seg (koagulere) og danne propper som gjør det vanskelig å late vannet. Dersom dette skulle skje, er det viktig at du kontakter lege straks.

Det er vanlig å oppleve lett ubehag og svie når du skal late vannet de første par dagene etter undersøkelsen, dette er helt normalt. Vanligvis vil du også oppleve å måtte late vannet hyppigere enn normalt i denne perioden. Du anbefales ikke å forsøke å holde igjen, det er bedre at du later vannet ved behov slik at du får skylt ut eventuelle blodrester.

Dersom du får symptomer på urinveisinfeksjon etter undersøkelsen, må du kontakte lege.

Cystoskopi er en trygg undersøkelse som sjelden gir alvorlige komplikasjoner. Ingen inngrep er derimot helt uten risiko. Blant komplikasjonene som kan forekomme inkluderer:

• Urinretensjon. Som følge av lett blødning etter undersøkelsen, kan det i noen tilfeller danne seg blodlevringer (koagler) som gjør det vanskelig å late vannet, såkalt urinretensjon. I slike tilfeller er det viktig at du kontakter lege straks for behandling.
• Urinveisinfeksjon. Til tross for at man legen utsiden av kjønnsorganene godt før undersøkelsen, kan det i noen tilfeller utvikle seg urinveisinfeksjon som følge av cystoskopiundersøkelsen. Dersom du utvikler feber, frysninger eller nedsatt allmenntilstand etter undersøkelsen, er det viktig at du kontakter lege.
• Skade på urinblæren. Skade på urinblæren under cystoskopi forekommer svært sjelden.
• Allergi. Dersom undersøkelsen utføres med et rigid cystoskop vil du gjerne trenge enten full narkose eller rygggmargsbedøvelse. I sjeldne tilfeller kan det oppstå allergisk reaksjon på bedøvelsen.

Cystoskopi er den mest nøyaktige undersøkelsen for å påvise steiner, svulster og polypper i urinblæren. Dersom legen ønsker å kartlegge blærefunksjonen, kan derimot cystometri og flowmetri gi nyttig tilleggsinformasjon.

Ultralyd av urinblæren kan som cystoskopi påvise steiner og svulster i urinblæren, men cystoskopi er en enda mer nøyaktig metode enn ultralyd. I tillegg kan legen ta vevsprøve fra eventuelle forandringer i blæreveggen i forbindelse med undersøkelsen.