CT angiografi (blodårer) Gjøvik

Etter hvert som man blir eldre danner det seg åreforkalkninger og kolesterolavleiringer i blodårene i kroppen, også kalt plaque. Slike plaque vokser inn mot sentrum av blodårene og kan dersom de vokser seg store nok gjøre passasjen i blodåren dårlig.

Trange partier i blodårene i kroppen kalles stenose på fagspråket. Dersom det finnes en stenose i en blodåre i kroppen betyr det at det strømmer mindre blod gjennom denne blodåren. Lavere blodgjennomstrømming vil kunne gjøre at organet som blodåren forsyner ikke får nok blod og oksygen, noe som kan gjøre at deler av organet blir skadet, det oppstår et infarkt. I tillegg reduseres funksjonen til organet.

CT angiografi gjøres for å vurdere blodtilførselen til organene som undersøkes og for å påvise eventuelt trange partier i blodårene. Undersøkelsen benyttes til å vurdere flere ulike blodårer i kroppen:

• CT av halspulsårer
• CT av blodårene inne i hjernen
• CT av lungearterier
• CT av hovedpulsåren (aorta)
• CT av arteriene som forsyner magen og tarmen
• CT av arteriene som forsyner beina
• CT av blodårene til hjertet (denne undersøkelsen kalles for CT hjerte).

Andre årsaker (indikasjoner) for CT angiografi er:

En rekke sykdommer kan ramme blodårene i kroppen og dermed organene de forsyner. Vanlige problemstillinger som gjerne utredes med CT angiografi er ved mistanke om:

• blodpropp til lungene (lungeemboli)
• rift i hovedpulsåren (aorta disseksjon)
• utvidelse av hovedpulsåren (aorta aneurisme)
• trange partier i blodårene som forsyner magen og tarmen (intestinal iskemi)
• utvidelse av andre arterier i kroppen, som aneurisme i hjernen og aneurisme i bukhulen
• hjerneinfarkt eller TIA

CT angiografi er en undersøkelse som danner detaljerte snittbilder av kroppen og som spesielt er egnet til å fremstille blodårene.

Undersøkelsen gjøres som andre CT undersøkelser ved at du ligger på en benk inne i en trommel. Trommelen er mer åpen enn ved MR og gir vanligvis ingen vansker selv om man har klaustrofobi. Undersøkelsen gjøres med kontrast, det vil si at man sprøyter et kontrastmiddel inn i blodårene for å skille blodårene bedre fra resten av kroppen. Du får kontrasten noen få sekunder før bildene tas. Hele undersøkelsen er gjerne over på noen få sekunder til et par minutter.

Kontrasten følger blodårene i kroppen. Hensikten med å gi kontrast er at man får en mer detaljert fremstilling av vevene i kroppen hvor kontrasten befinner seg og siden denne følger blodårene får man en svært god fremstilling av blodårene i kroppen. Metoden kan derfor kartlegge om blodårene er åpne eller om det har oppstått trangere partier. I tillegg fremstilles eventuelle utvidelser i blodårene (aneurismer) og sprekker i blodåreveggen (disseksjon).

CT angiografi er en av de mest benyttede undersøkelsene for fremstilling av blodårene i kroppen. Dette skyldes at metoden er rask, nøyaktig og tilgjengelig ved mange sykehus og klinikker.

Ultralyd blodårer

Ultralyd, spesielt av halspulsårene, hovedpulsåren i magen og blodårene til bena, er derimot også en god undersøkelse for fremstilling av blodårene, selv om CT i mange tilfeller kan gi en enda mer nøyaktig fremstilling. I tillegg til å kunne fremstille selve blodåren kan ultralyd også måle sirkulasjonen som passerer gjennom blodårene. Den viktigste fordelen med ultralyd er at undersøkelsen er enda mer tilgjengelig enn CT og at den er helt uten stråling.

MR angiografi

De siste årene har MR av blodårene blitt benyttet i stadig større grad. MR avgir i motsetning til CT ingen stråling. I tillegg kan MR fremstille blodårene på en annen måte enn CT som gjør at undersøkelsen kan være svært nyttig i utvalgte tilfeller. MR kan fremstille blodårene både med og uten intravenøs kontrast. Ulempen med MR angiografi er at undersøkelsen tar en del lengre tid enn CT, gjerne ca 15-30 minutter.

Koronar angiografi

Koronar angiografi er "gullstandarden" for undersøkelse av blodårene som forsyner hjertet (kransarteriene). Ved stor mistanke om trange blodårer til hjertet bør man derfor gjennomføre koronar angiografi. Dersom legen påviser trange partier man ofte blokke ut blodårene og eventuelt legge inn stent i samme seanse. Undersøkelsen utføres av spesialist i hjertesykdommer, kardiolog.

CT hjerte

CT hjerte er en spesialdesignet CT angiografi undersøkelse som blant annet fremstiller blodårene til hjertet. Undersøkelsen er enklere å gjennomføre og har færre komplikasjoner enn vanlig koronar angiografi, men er ikke like nøyaktig.

Åreforkalkninger på halspulsårene kan gi hjerneinfarkt

Åreforkalkninger og kolesterolavleiringer kan gi trange partier i blodårene opp til hodet og hjernen. Slike åreforkalkninger er derfor en viktig årsak til hjerneslag.

Dersom blodårene som skal forsyne hjernen tetter seg til bør man få behandling med blant annet kolesterolsenkende og blodfortynnende medisiner for å begrense åreforkalkningene og bedre blodgjennomstrømningen. I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å behandle trangere partier med operasjon.

Åreforkalkninger i arteriene til beina kan gi "røykebein"

Dårlig sirkulasjon til beina som følge av trange og tette blodårer er en tilstand som gjerne kalles for røykebein.

Man har som navnet tilsier økt risiko for utvikling av røykebein dersom man røyket, men det er også mange andre faktorer som påvirker utviklingen av åreforkalkninger i blodårene.

Hovedsymptomet ved røykebein er smerter i beina, gjerne i leggen. Smertene kommer typisk ved gange (claudicatio intermittens), mens de opphører ved hvile.

Ved tette blodårer ned mot beina vil man gjerne behandle med utblokking av blodårene, eventuelt operasjon.