MR skulder Bodø

MR av skulderen er den beste bildeundersøkelsen av skulderregionen. MR fremstiller alle delene av skulderen godt, inkludert senene og slimposene i skulderen, leddbrusken, leddleppene og skjelettet.

MR skulder er nyttig dersom undersøkelsen endrer valg av behandling

Skuldersmerter er svært vanlig forekommende. I de fleste tilfeller oppnår man god effekt med konservativ behandling, det vil si avlastning, opptrening, smertestillende medisiner og eventuelt betennelsesdempende kortison sprøyte. Siden behandlingen oftest er lik, med unntak av når legen vurderer operasjon, er det ikke alltid at funn ved MR undersøkelsen påvirker valg av behandling.

Likevel er det slik at det er MR som i tillegg til vanlig klinisk undersøkelse gir legen mest informasjon om sykdom i skulderen, mer enn både røntgen og ultralyd. MR er derfor spesielt aktuelt i følgende tilfeller:

• Vedvarende smerter i skulderen som ikke blir bedre av behandling
• Forverring av skuldersmerter
• Ved mistanke om inneklemming i skulderen (impingement)
• Spesielt er MR nødvendig dersom legen vurderer å operere skulderen som følge av dine plager. MR kan hjelpe kirurgen (ortopeden) å planlegge operasjonen.
• Undersøkelsen nyttig informasjon ved tranghet i skulderleddet (impingement), skade på rotator cuffen (rotator cuff ruptur), skade på leddleppen (labrum), leddbrusken og skjelettstrukturene i skulderen.

MR undersøkelse av skulderen gjøres gjerne uten intravenøs kontrast (kontrast i blodårene), men gjøres i sjeldnere tilfeller med kontrast i selve leddet (se MR artografi).

Undersøkelse hos lege eller fysioterapeut

Den første undersøkelsen dersom du har skulderplager er den vanlige kliniske undersøkelsen hos lege (allmennlege eller ortoped) eller fysioterapeut. På bakgrunn av samtale med deg og spesifikk skulderundersøkelse kan man i mange tilfeller avklare årsaken til plagene og iverksette behandling. Ofte vil man derimot ønske bildeundersøkelser for en sikrere diagnose.

MR

MR er den bildeundersøkelsen som gir best og mest detaljert informasjon om tilstanden i skulderen. Andre undersøkelser kan derimot også i mange tilfeller gi legen nyttig informasjon.

Røntgen eller CT

Ved akutt skade av skulderen vil røntgen ofte være tilstrekkelig for å påvise et eventuelt brudd. Ved kompliserte bruddskader er CT den undersøkelsen som gir best fremstilling av bruddet før behandling.

Ultralyd

Ved akutte eller vedvarende skuldersmerter uten kjent skade vil ultralyd ofte gi mye informasjon om årsaken til skulderplagene. Ultralyd benyttes også gjerne som veiledning ved behandling med kortisonsprøyte.

Artroskopi

I noen tilfeller gir ikke bildeundersøkelser som MR, røntgen eller ultralyd tilstrekkelig god forklaring på skulderplagene dine. I så fall kan det være at legen (ortopeden) må undersøke skulderen med kamera ved hjelp av såkalt kikkhullsteknikk (artroskopi). Ved artroskopi kan ortopeden behandle enkelte tilstander i samme seanse.

Skuldersmerter er noe som rammer en svært stor del av befolkninger. Dette kommer til dels av at skulderleddet er det mest bevegelige leddet i kroppen, noe som medfører større belastning på strukturene som stabiliserer skulderleddet.

Selve leddet stabiliseres i stor grad av muskulatur omkring skulderleddet, nemlig rotator cuffen. Rotator cuffen består av fire muskler og deres sener. Rotator cuffen er deimot utsatt for skade, betennelse og forkalkninger, dette medfører ofte smerter i skulderleddet.

Vanlige årsaker til skuldersmerter

• Betennelse i senene i rotator cuffen (tendinitt / tendinose)
• Betennelse i slimposene omkring skulderleddet (bursitt)
• Frozen shoulder (betennelse i leddkapselen til skulderen)
• Slitasjegikt i skulderleddet eller leddet mellom skulderbuen og kragebeinet (AC leddet)
• Reumatiske sykdommer som leddgikt
• Trange forhold mellom skulderbuen og overarmen (impingement)

Kun ved enkelte problemstillinger som ved tranghet i skulderleddet (impingement) eller ved skade eller avrivning på rotator cuffen hos yngre personer, vil operasjon av skulderen være ansett som den beste behandlingen.

I de fleste tilfeller vil behandlingen innebære avlastning av skulderen, opptrening av muskulaturen som stabiliserer skulderleddet, smertestillende behandling og eventuelt kortison sprøyte som har en betennelsesdempende effekt. Ofte kan opptrening hos fysioterapeut være nyttig. Ved senebetennelse kan trykkbløgebehandling i noen tilfelle ha god effekt.