MR lever

MR av leveren gir en unik mulighet til å oppdage forandringer og svulster i leveren og å stille diagnosen på allerede oppadgede svulster i dette organet.

MR er derimot sjelden den første bildeundersøkelsen legen anbefaler ved utredning av leveren. Dette skyldes at undersøkelsen tar relativt lang tid og er mindre tilgjengelig enn andre bildeundersøkelser som ultralyd og CT. Disse andre undersøkelsene kan også i de fleste tilfeller avklare om leveren er rammet av sykdommer slik som svulster, kreft, fettlever, skrumplever og andre tilstander.

I noen tilfeller gir derimot MR av leveren legen informasjon som man ikke får ved ultralyd eller CT. Dette gjelder blant annet dersom man har påvist svulster i leveren som ultralyd og CT ikke klarer å stille en eksakt diagnose på.

MR lever kan påvise og utelukke sykdom som leverkreft

MR lever, gjerne med intravenøs lever spesifikk kontrast, har svært høy nøyaktighet når det gjelder å utelukke og å påvise svulster i leveren, og kan samtidig med høy sikkerhet si hvilken type svulste(er) dette er.

Den vanligste forandringen i leveren er cyster, små væskesekker. Cyster i leveren er helt godartede og trenger ingen oppfølgning. Den vanligste svulsten i leveren er hemangiom. Hemangiomer er også helt godartede og trenger ingen oppfølgning eller behandling.

MR lever kan i de aller fleste tilfeller avklare om en forandring i leveren er godartet eller ondartet.

De fleste ondartede svulster i leveren er kreft som har spredd seg fra andre organer. Leverkreft kan derimot også oppstå i leveren, slike svulster kalles HCC eller hepatocellulært carcinom.

Noen viktige indikasjoner for MR lever er:

• Nærmere avklaring av forandringer påvist ved ultralyd eller CT
• Påvise eller utelukke forandringer i lever
• Oppfølgning av kjente forandringer i leveren
• Oppfølgning av skrumplever og av HCC

MR av leveren er en svært god undersøkelse i utvalgte tilfeller.

Fordeler er at MR lever:

• Gir en detaljert, høyoppløselig fremstilling av leveren
• Gir legen muligheten til å skille mellom ulike vev og ulike svulster i leveren. Leverspesifikk kontrast gir ytterligere muligheter til å skille ulike vev og svulster.
• Ved å bruke ulike bildeteknikker gir undersøkelsen svært mye informasjon om leveren i en og samme undersøkelse.
• Fremstiller kroppen uten røntgenstråler, i motsetning til ved CT.

Ulempene ved MR av leveren er at undersøkelsen er tidkrevende, den tar typisk mye lengre tid enn både ultralyd og CT undersøkelse.

I tillegg er kapasiteten på MR undersøkelser i Norge mye lavere når det gjelder MR enn for CT og ultralyd.

Leveren er den største kjertelen i kroppen og veier inntil 2 kg. Organet ligger i øvre høyre del av mageregionen, like under ribbene. Leveren er et av organene i kroppen som oftest rammer av spredning av kreft fra andre organer, spesielt fra andre organer i bukhulen som tarm og bukspyttkjertel.

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

• MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
• Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
• Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren.
• Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
• Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.