Korsbåndoperasjon Bergen

I hvert kne har vi to korsbånd, et fremre korsbånd og et bakre korsbånd. Korsbåndene ligger inne i selve kneleddet hvor de fester sammen lårbeinet (femur) og skinnbeinet (tibia). Korsbåndene har en svært viktig stabliserende funksjon i kneleddet. Det fremre korsbåndet, som blir skadet mye oftere enn det bakre korsbåndet, hindrer at leggbeinet glir fremover i forhold til lårbeinet.

En korsbåndskade er en rift i ett av de to korsbåndet, aller hyppigst skjer skaden på det fremre korsbåndet. Skaden kan gjøre at korsbåndet ryker helt av eller at det bare ryker delvis av og graderes vanligvis i tre klasser avhengig av alvorlighetsgrad.

• Grad 1. Dette er en mild strekk i korsbåndet. Kneet har fremdeles god stabilitet etter grad 1 skade.
• Grad 2. Ved en grad 2 skade er korsbåndet strukket såpas mye at det mister noe av sin oppstrammende og stabiliserende funksjon i kneleddet. Ofte beskriver man denne skaden som en delvis eller partiell avrivning av korsbåndet.
• Grad 3. Ved grad 3 skade er korsbåndet fullstendig røket. Kneet blir derfor svært ustabilt, spesielt den første tiden etter skaden.

Korsbåndskade er en relativt vanlig skade i forbindelse med idrett, spesielt alpint, håndball og fotball. Typiske symptomer på avrevet korsbånd er akutte smerter og hevelse i kneet. Etter hvert opplever man også ustabilt kne.

For å gjenvinne full stabilitet i kneleddet er det nødvendig med korsbåndoperasjon. Dersom du ikke driver aktiv idrett, kan du imidlertid ofte klare deg uten operasjon.

Ved skade på korsbåndet kan kirurgen (ortopeden) sy sammen og reparere det skadde korsbåndet, eller feste en ny sene på stedet for det gamle korsbåndet.

Ofte velger man å fjerne det skadde korsbåndet og hente en senebit fra en frisk sene i samme kneet. Gjerne henter ortopeden en sene fra enten patella senen (senen på undersiden av kneskjellet), hamstring senen (senen som fester de bakre lårmusklene til kneet) eller quadriceps senen (senen som fester de fremre lårmusklene til kneskjellet).

Operasjonen gjøres oftest i narkose hvor du sover under inngrepet, men kan også gjøres med ryggmargsbedøvelse. Typisk tar operasjonen ca 1-3 timer, men det avhenger litt av om det bare er korsbåndet som er skadet eller om det også har oppstått andre skader i kneet.

Korsbåndsoperasjonen kan gjøres enten ved såkalt kikkhullsoperasjon eller ved vanlig åpen kirurgi. Ved kikkhullsoperasjon går ortopeden inn i leddet gjennom små snitt i huden, dette gjør at tilhelingstiden gjerne er kortere og risikoen for infeksjon er mindre enn ved vanlig åpen operasjon.

Korsbåndoperasjon gjøres poliklinisk, det vil si at du kan reise hjem allerede samme dag. De første ukene er det viktig å avlaste kneet og ligge med foten høyt for å unngå hevelse. Full restitusjon kan forventes etter 6-12 måneder. Hvor rask progresjonen blir, er i stor grad avhengig av hvor godt du følger rådene fra kirurgen og fysioterapeut.

• De første par ukene etter operasjonen skal du bruke krykker ved forflytning slik at du ikke belaster det opererte kneet. Det er også lurt at ligger med benet høyt for å unngå hevelse, spesielt de første dagene.
• Etter ca 4 uker vil du kunne begynne delbelaste beinet, men du vil fremdeles være avhengig av krykker for å ikke overbelaste det nye korsbåndet.
• Ofte vil du kunne kvitte seg med krykkene ca 1 måned etter operasjonen.
• Ca 3 måneder etter operasjonen er det vanlig at du kan drive lett idrett som jogging og sykling.
• Et halvt år etter operasjonen kan du gjenoppta mer intensiv trening som inkluderer brå vendinger.
• Man er oftest tilbake med konkurranseidrett ca 9 måneder etter operasjonen, men dette kan varriere noe.

Vanligvis må du vente inntil ca 3 uker etter skaden før kneet er klart for operasjon. Dette skyldes at hevelsen i kneet må ha gått helt tilbake før kirurgisk behandling er anbefalt.

Det er også viktig at bevegeligheten i kneleddet er så god som mulig før man opererer, hvis ikke vil tilhelingstiden etter operasjonen kunne bli lengre. I noen tilfeller vil det være nyttig å få råd og veiledning av fysioterapeut for å raskest mulig kunne oppnå god bevegelighet i kneleddet etter skaden.

Korsbåndskader behandles enten med operasjon eller uten operasjon (konservativt). Det er mange faktorer som er viktig å vurdere for å finne ut om operasjon eller konservativ behandling passer best for deg.

• Din alder: Unge personer er ofte mer aktive enn eldre personer. I tillegg har unge personer lavere risiko under operasjon og tilheler ofte raskere enn eldre personer.
• Hvor akiv du er: Dersom du driver aktiv idrett vil det oftest være nødvendig med operasjon for å kunne komme tilbake til samme nivå som før skaden siden en korsbåndskade gjerne vil gjøre at kneet blir noe mindre stabilt enn før skaden.
• Hva du jobber med: Dersom du driver et fysisk yrke slik som politi eller soldat vil det gjerne være nødvnedig med operasjon for å kunne fortsette med samme arbeidsoppgaver.
• Hvor ustabilt kneet er etter skaden: Hos enkelte er kneet svært ustabilt etter skaden, i så fall er operasjon anbefalt. Hos andre er kneet tilstrekkelig stabilt uten operasjon.
• Er korsbåndskaden den eneste skaden? Dersom det samtidig foreligger andre skader i kneet slik som meniskskade, vil det ofte være lurt å reparere alle skadene samtidig i en og samme operasjon.

Det kan være lurt å diskutere hvilken behandling som er best for deg, snakk gjerne både med fysioterapeut, din vanlige lege og med spesialist i ortopedisk kirurgi.

Dersom du har røket korsbåndet er korrekt og tidlig behandling viktig for å bli kvitt hevelsen og smertene i kneet, og for å gjøre tilhelingstiden så kort som mulig. Etter hvert må du sammen med legen ta en avgjørelse på om du ønsker videre behandling med eller uten operasjon.

Tidlig behandling av korsbåndskade

Ved korsbåndskade er det lurt å behandle skaden etter RICE prinsippet.

• Ligg i ro med kneet høyt
• Benytt en kompresjonsbandasje på kneet
• Nedkjøling av kneet med ispakninger, husk å benytte tøy mellom huden og isen for å unngå frostskader.

Den første tiden er det nødvendig å unngå belastning av kneet. Forflytning gjøres med fordel ved hjelp av krykker. I enkelte tilfeller velger man også å stabilisere kneleddet med en skinne.

Etter hvert vil du kunne delbelaste kneet og starte lett opptrening slik som på ergometersykkel eller i et svømmebasseng. Det kan være nyttig å få veiledning til opptreningen hos fysioterapeut.

Tidlig og korrekt opptrening og rehabilitering er gunstig for å redusere hevelse i kneet, gjennopprette bevegeligheten og for å bygge opp muskulaturen omkring kneleddet. Dette er en fordel enten man velger videre behandling med operasjon eller uten operasjon.

Behandling av korsbåndskade uten operasjon

Dersom du velger å ikke operere korsbåndskaden, er den viktigste delen av behandlingen fysioterapi og opptrening av muskulaturen omkring kneleddet.

Ved å styrke muskelgruppene omkring kneet kan du til dels kompensere for tapet av den stabiliserende funksjonen til korsbåndet. Samtidig er det viktig å venne seg til å utføre fysiske aktiviteter uten at man opplever instabilitet i kneet.

Korsbåndskader oppstår under idrettsaktiviteter slik som for eksempel som tennis, ski, squash og fotball.

Spesielt kan det oppstå skade på fremre korsbånd dersom leggen forskyves fremover i forhold til lårbeinet, eller dersom det oppstår en vridning i kneet.

Vanlige årsaker til skade på det fremre korsbåndet:

• dersom du lander forkjært etter et hopp
• ved brå stopp
• ved raske retningsendringer
• som følge av slag eller spark mot kneet og leggen

Dersom du ryker ett av korsbåndene vil du ofte kunne høre et smell i forbindelse med at ligamentet ryker. Det er også vanlig at du kjenner at kneet svikter under deg.

Andre vanligse symptomer ved korsbåndskade:

• Smerter og hevelse i kneet. Umiddelbart etter skaden vil det utvikle seg hevelse og smerter i kneet. Dersom du ikke avlaster og kjøler ned kneet (se behandling), vil hevelsen og smertene bli unødvendig stor.
• Nedsatt bevegelighet. Som følge av hevelsen og det avrevede korsbåndet vil du normalt få nedsatt bevegelighet i kneleddet.
• Ubehag ved belastning. Den første tiden vil det være ubehagelig eller smertefullt å belaste kneet.

Ved akutt skade mot kneet og mistanke om røket korsbånd bør du oppsøke lege for nærmere utredning og behandling. Spesielt er det viktig å utelukke at det er andre skader i kneet i tillegg, slik som brudd.

På bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse kan legen få mistanke om at det har oppstått en korsbåndskade, men videre utredning med bildediagnostiske undersøkelser er nødvendig for å bekrefte diagnosen og for å utelukke andre skader.

Røntgen av kneet gjøres for å utelukke at det også har oppstått et brudd i kneet. Røntgen undersøkelsen kan derimot ikke avbilde korsbåndet eller andre strukturer i kneet enn selve skjelettet.

MR av kneet kan i de fleste tilfeller både påvise skaden på korsbåndet og samtidig vise om det er oppstått skade på andre strukturer i kneet, slik som menisk skade.