Kneprotese Bergen

Kneleddet er det aller største leddet i kroppen og består av kontakten mellom tre ulike bein

• Skinnbeinet (tibia)
• Lårbeinet (femur)
• Kneskjellet (patella)

Hoveddelen av kneleddet dannes i kontakten mellom nedre del av lårbeinet og øvre del av skinnbeinet. Som i andre ledd er endene på disse to beinene dekket av et tynt lag av leddbrusk. Brusken har en svært jevn og glatt overflate som sikrer at beina kan gli friksjonsløst når vi beveger i leddet. Kneskjellet glir på fremsiden av kneleddet og overfører kraften fra musklene på fremsiden av låret (quadriceps) til leggen. Baksiden av kneskjellet er også dekket av leddbrusk.

En kneprotese er et kunstig ledd som skal erstatte funksjonen til et skadet eller nedslitt kneledd. I virkeligheten er det derimot ikke "hele leddet" som byttes, men først og fremst brusken og det helt ytterste laget av bein. Resten av leddet bevares og brukes som støtte og festepunkt som kirurgen kan montere protesedelene på.

Kneprotesen består av metalldeler som festes på lårbeinet og skinnbeinet, samt plastkomponenter mellom disse. Slik monterer kirurgen (ortopeden) protesen:

• Forberedelse av beinet. Først vil kirurgen skjære bort restene av den nedslitte brusken og et tynt lag av det underliggende beinet på lårbeinet og skinnbeinet.
• Montere protesedelene. På nedre del av lårbeinet og øvre del av skinnbeinet erstattes brusk og beinvev av protesedeler i metall. Slik dannes en ny overflate på skinnbeinet og lårbeinet. Mellom disse plasseres vanligvis en plastikkdel (spacer) som sørger for en friksjonsfri og glatt bevegelse i leddet.
• Preparering av kneskjellet. I mange tilfeller vil kirurgen også gjøre en såkalt resurfacing av kneskjellet hvor undersiden av kneskjellet (delen som vender mot kneleddet) skjæres bort og erstattes av en overflate i plastikk.

Kneproteseoperasjon vurderes først og fremst dersom du har betydelige knesmerter eller nedsatt funksjon i kneleddet som ikke lar seg utbedre ved andre metoder.

De vanligste årsakene til kroniske knesmerter og nedsatt funksjon i kneleddet:

• Artrose. Artrose i kneet (slitasjegikt) er den aller vanligste årsaken til knesmerter og nedsatt funksjon i kneleddet, spesielt hos personer eldre enn 50 år. Ved kneartrose slites den glatte bruskoverfalten i kneleddet ned, noe som gjør at beindelene i leddet kommer i kontakt med hverandre og det oppstår friksjon, hevelse, nedsatt funksjon og økende smerter. Ved betydelige plager kan kneprotese være en egnet behandling.
• Leddgikt (reumatoid artritt). Leddgikt er en autoimmun sykdom hvor kroppen angriper seg selv. Dersom sykdommen rammer kneet vil leddet over tid kunne ødelegges av betennelsen. Personer som rammer av leddgikt må ofte ha kneprotese i en noe tidligere alder enn de som rammes av slitasjegikt.
• Skade mot kneleddet. Kneleddet utsettes relativt ofte for skade, både i forbindelse med idrett og ved ulykker. Brudd i benene i kneleddet eller skade på sener og ligamenter kan over tid medføre skade på leddbrusken som kan gjøre behandling med kneprotese nødvendig.
• Urinsyregikt. Urinsyregikt er en leddbetennelse som oppstår som følge av økt mengde urinsyre i leddene. Over tid kan leddbetennelsen ødelegge brusken i leddet.
• Infeksjon i kneleddet (septisk artritt). Infeksjon i kneleddet er en sjelden, men alvorlig tilstand hvor bakterier har kommet inn i leddet. Dersom man ikke får øyeblikkelig behandling, vil infeksjonen kunne ødelegge leddet og gjøre innsetting av kneprotese nødvendig.

Innsetting av kneprotese er en stor operasjon som vil kunne påvirke hverdagen din i lang tid. I tillegg vil en kneprotese kunne slites ned over tid. Selv om nyere teknikker gjør at stadig flere proteser varer i minst 15-20 år, vil kanskje ca. 5-15 % av de som behandles vil måtte opereres på nytt etter 10 år.

Kneprotesebehandling vurderes derfor bare dersom du ikke har hatt tilstrekkelig effekt av andre behandlingsmetoder som fysioterapi, smertestillende medisiner og injeksjon med kortison eller hyaluronsyre (se under om behandlingsalternativer).

Beslutningen om å gjennomføre en kneproteseoperasjon er derfor en stor avgjørelse som både du og legen må gjøre sammen, gjerne også i samråd med familien. Selv om dere har kommet frem til at du ønsker en slik operasjon, er selve tidspunktet for behandlingen også viktig. Tidligere forskning har nemlig vist at varigheten av protesen generelt er lengre hos personer som opereres etter 60-70 års alder enn tidligere. Den endelige vurderingen gjøres i samråd med ortoped som er lege spesialist innen behandling av sykdommer i muskel og skjelettsystemet.

Kandidater for behandling med kneprotese

Det finnes generelt ingen aldersrestriksjoner for hvem som kan behandles med kneprotese. De aller fleste som behandles er 50-80 år, men kirurgen vil vurdere hver pasient individuelt. I tillegg til knesmerter og knefunksjon, er din generelle helsetilstand og ditt funksjonsnivå viktige faktorer som bestemmer hvem som kan behandles og når.

Ved hvilke symtpomer anbefales innsetting av kneprotese?

Det finnes mange ulike kneplager som kan gjøre at legen anbefaler behandling med kneprotese. Noen av de vanligste plagene er dersom:

• Du har betydelige smerter, hevelse eller stivhet i kneleddet
• Smertestillende medisiner ikke gir tilstrekkelig effekt
• Kneplagene gjør at du har vansker med å sove godt om natten
• Du opplever redusert livskvalitet eller depresjon som følge av kneplagene
• Kneplagene hemmer mulighetene dine til å utføre daglige aktiviteter som å gå turer, gå i trapper og å reise deg fra sittende stilling
• Kneet begynner å innta en unormal form

Innsetting av kneprotese er en viktig behandling og en stor operasjon. Det er derfor nødvendig at du gjennomgår en grundig utredning før operasjonen. Du og legen vil vurdere om årsaken til plagene dine kan skyldes slitasjegikt i kneet, og om plagene er såpas betydelige at man bør vudere behandling med proteseoperasjon.

Viktige ledd i utredningen før kneproteseoperasjon:

• Vurdering av din generelle helsetilstand. Kirurgen må vite om du har andre sykdommer som skulle gjøre deg mindre egnet til å gjennomgå operasjon. Ved blant annet alvorlig hjertesykdom eller lungesykdom kan det være at du ikke er egnet til å gjennomgå operasjonen. I noen tilfeller er det også nødvendig med undersøkelse hos spesialist i hjerte og karsykdom (kardiolog) før operasjonen.
• Vurdering av kneleddet. Legen vil snakke med deg for å finne ut hvor mye kneplagene påvirker deg i dagliglivet. I tillegg vil han eller hun foreta en fysisk undersøkelse av kneet for å vurdere bevegelighet og styrke i leddet.
• Røntgen. Ved utredning av knesmerter tas nærmest alltid røntgen av kneet. Røntgen kan påvise typiske slitasjeforandringer i kneleddet som tap av brusk i leddet og benede påleiringer omkring leddet. Ved tvil om diagnosen kan det i noen tilfeller være nødvendig med MR av kneet.

Gode forberedelser før operasjonen reduserer risikoen under inngrepet og forkorter tilhelingstiden i etterkant. Blant de viktigste forberedelsene du bør fokusere på før behandlingen er:

• Vær fysisk aktiv. Før du skal få satt inn protese i kneleddet er det viktig at du holder deg i god form, både generelt og i kneleddet spesielt.
• Tren opp styrke og bevegelse i kneet. Det er lurt om du trener opp styrken i muskulaturen i låret og leggen og at du opprettholder bevegeligheten i kneleddet best mulig før operasjon. I enkelte tilfeller kan det være lurt å få veiledning til slik opptrening hos fysioterapeut for størst mulig effekt.
• Pass på vekten. Dersom du er overvektig, vil det være gunstig om du kan gå ned i vekt. Vektreduksjon vil gjøre selve operasjonen mindre risikofylt for deg, i tillegg vil redusert vekt gi lavere belastning på protesen etter operasjonen.
• Unngå røyking. Dersom du røyker, vil det være gunstig om du slutter før operasjonen. Røykeslutt vil redusere risikoen under operasjonen og bedre tilhelingen etter operasjonen.
• Sikre god tannhygiene. Ledd med protese kan lettere bli smittet av bakterier i blodet enn andre ledd. Ved mange tannbehanldinger er det en liten risiko for at det kommer bakterier over i blodbanen. Dersom du har tannplager er det derfor lurt om du oppsøker tannlege og får utredet og behandlet disse før proteseoperasjonen.
• Enkle grep hjemme. De første ukene etter operasjonen vil du ha behov for enkelte hjelpemidler for å utføre daglige aktiviteter hjemme. Blant annet kan det være lurt å installere håndtak eller støtte i dusjen som du kan benytte når du skal vaske deg.

Du vil vanligvis legges inn på sykehuset samme dag eller dagen før operasjonen.

Under operasjonen vil du være bedøvet med enten ryggmargsbedøvelse eller narkose. I de aller fleste kneproteseoperasjoner velger man ryggmargsbedøvelse hvor du er våken under operasjonen, men hvilken bedøvelse som benyttes avgjøres i hvert tilfelle i samråd mellom deg og anestesilegen. I tillegg til bedøvende medisiner er det vanlig at du får blodfortynnende medisiner for å redusere risikoen for utvikling av blodpropp i beina eller i lungene. I tillegg vil du få antibiotika som forebygger mot at det skal oppstå infeksjon i operasjonssåret.

Selve operasjonen tar vanligvis ca. 1-2 timer. Kirurgen (ortopeden) vil lage et snitt i huden på fremsiden av kneet. Deretter bøyes kneet slik at bruskoverflatene i leddet blir synlig. For å klargjøre monteringen av protesedelene vil kirurgen nå sage bort gjenværende bruskvev og et tynt lag av underliggende bein. Protesedelene festes i de fleste tilfeller til gjenværende bein med sement, men kan også monteres ved trykk.

Etter at operasjonen er gjennomført vil du overføres til en oppvåkningsavdeling hvor du blir liggende noen timer inntil bedøvelsen er ute av kroppen.

Kneopearsjon med innsetting av protese er en stor operasjon, det er derfor vanlig at du trenger 3-10 dager på sykehuset før du er klar til å reise hjem. Enkelte vil også ha nytte av et opphold på et rehabiliteringssenter før de reiser hjem for videre opptrening.

Allerede de første dagene etter operasjonen vil du få veiledning av fysioterapeut til egnede øvelser for å gjennopprette bevegelighet og styrke i kneleddet. Kneprotesen sitter godt allerede umiddelbart etter operasjonen, men det tar tid å trene opp muskulaturen som skal stabilisere kneet.

De første ca. 6 ukene vil du gjerne trenge støtte når du skal forflytte deg, i denne perioden vil det være nødvendig med enten krykker eller gåstol. De fleste vil kunne bevege seg uten støtte etter dette. Etter ca 3 måneder er det vanlig at du kan kjøre bil. Full tilheling kan ta inntil 1-2 år.

Hvor raskt du kommer deg etter operasjonen, og hvor god funksjonen i kneleddet blir på sikt, er i stor grad avhengig av hvor nøye du følger opptreningsprogrammet etter behandlingen. Opptreningen begynner allerede første dag etter operasjonen og vedvarer det påfølgende året!

Under finner du en generell oversikt over et normalt forløp etter kneproteseoperasjon:

Første dag etter operasjonen

Rehabiliteringen begynner allerede straks du våkner etter operasjonen. I mange tilfeller vil du kunne komme opp av sengen og stå eller kanskje også gå noen steg sammen med fysioterapeut og med hjelp av rullator. Terapeuten vil instruere deg i hvordan du kan komme deg inn og ut av sengen, og hvordan du benytter hjelpemidler som rullator og krykker.

De neste dagene

Etter hvert vil du bli utfordret til å gå litt på romemet ditt og til og fra toalettet med hjelp av rullator. De første dagene er du ofte avhengig av litt kraftigere smertestillende medisiner, men etter hvert kan du trappe ned på disse.

Ved utskrivelse

De fleste kan reise hjem 5 dager etter operasjonen, men dette varierer fra omtrent 3 dager til 12 dager. Etter som du blir sterkere kan du gradvis øke aktiviteten. Du kan nå bevege deg utenfor rommet ditt og kanskje forsiktig begynne å gå i trapper. Også bevegeligheten i kneleddet vil gradvis øke. Før du skrives ut er det en fordel at du kan bøye godt i kneet og at du kan ta på deg klær, dusje og komme deg inn og ut av stolen på egenhånd.

4-6 uker etter operasjonen

Mange kan reise direkte hjem etter utskrivelsen, mens noen vil ha nytte av et kortere opphold på et opptreningssenter. De første par ukene etter operasjonen vil du oppleve reduserte smerter i forbindelse med aktivitet, og du vil kunne gå stadig lengre turer. Dersom du tidligere har måttet benytte rullator, kan det være at du nå klarer deg med krykker eller en stokk for å komme deg frem.

Når det nærmer seg 6 uker etter operasjonen vil mange kunne redusere bruken hjelpemidler og bevege litt seg omkring uten rullator eller krykker. Du vil gjerne også gradvis kunne gjenvinne muligheten til å utføre daglige aktiviteter som vasking og matlaging. Mange kan også gjennoppta bilkjøring ca. 6 uker etter operasjonen. Det er derimot viktig at du har gjenvunnet tilstrekkelig styrke, rekasjon og bevegelse i kneet før du begynner å kjøre bil.

12 uker etter operasjonen

Styrken og bevegeligheten i kneet vil forbedre seg ytterligere. Mange vil frem mot tolvte uke kunne gå flere kvartaler uten bruk av hjelpemidler. Dersom du ikke har vært i stand til å kjøre bil tidligere i rehabiliteringen, er det gode muligheter for at du er klar for bilkjøing innen utgangen av uke 12.

Videre rehabilitering

Det tar lang tid, gjerne 3 måneder til 1 år, før sener og muskler omkring kneleddet har gjenvunnet full styrke. Videre opptrening med styrkeøvelser og balanseøvelser er avgjørende for at fremgangen skal fortsette og at du skal få et mest mulig funksjonelt og smertefritt kne!

Selv om kneproteseoperasjon er et stort inngrep, er risikoen for alvorlige komplikasjoner lav. Ca. 2 % rammes av alvorlige komplikasjoner som infeksjon i protesen. Forekomsten av mer alvorlige komplikasjoner som hjerteinfarkt og hjerneslag er enda lavere.

Komplikasjonene som kan forekomme er:

• Infeksjon. Infeksjon kan forekomme etter enhver operasjon. Ved proteseoperasjoner er det derimot ekstra viktig å unngå infeksjon, siden protesen gjerne må skiftes ut ved en ny operasjon dersom infeksjonen sprer seg inn til leddet. Ved overfladisk infeksjon i huden er derimot behandling med antibiotika oftest tilstrekkelig.
• Blodpropp. Operasjoner og behandlinger som gjør at man blir mindre aktiv øker risikoen for blodpropp. I tillegg kan blodpropp utvikle seg som følge av skade på blodårene under selve operasjonen. For å forebygge mot utvikling av blodpropp får du derfor blodfortynnende medisiner både før og en periode etter operasjonen. I tillegg vil legen sørge for at du kommer deg opp og beveger deg så raskt som mulig etter operasjonen. Kompresjonsstrømer reduserer risikoen ytterligere.
• Problemer med kneprotesen. Som dine egne ledd vil også kneprotesen slites gradvis ned over tid. De fleste kneproteser som settes inn i dag kan forventes å vare i minst 15 år. Dersom protesen slites ned kan det være nødvendig med ny operasjon.
• Vedvarende smerter. En av de viktigste målene med kneproteseoperasjon er å fjerne knesmertene. Over 90 % av de som behandles opplever også å bli kvitt smertene, men i sjeldne tilfeller kan smertene vedvare også etter operasjonen.

Kneprotesen vil vanligvis fungere godt i minst 10-20 år etter at den er satt inn. Etter hvert kan derimot protesedelene gradvis slites ned. I tillegg er kneprotesen noe mer utsatt for skade og infeksjon enn et naturlig kneledd.

Dette kan du gjøre for å sikre at protesen varer lengst mulig:

• Unngå unødig slitasje av kneprotesen. Overdreven aktivitet og økt belastning som følge av overvekt kan gjøre at protesen slites ned raskere. Dersom du er overvektig bør du derfor forsøke å gå ned i vekt. Det finnes ingen restriksjoner på vanlige aktiviteter som å gå, spille golf, danse, kjøre og svømme. De fleste kirurger anbefaler derimot at du er forsiktig med jogging, hopping og kontaktidrett.
• Vedlikehold styrke og bevegelighet i kneet. Selv om opptrening av kneleddet er aller viktigst de første ukene etter operasjonen, kan regelmessige øvelser sørge for at styrken og bevegeligheten i kneet vedlikeholdes også etter den første tiden.
• Informer tannlegen din om at du har kneprotese. Inngrep hos tannlegen kan øke risikoen for at det kommer bakterier over i blodbanen. Siden protesen lettere kan infiseres enn et normalt ledd, er det vitkig at du får forebyggende antibiotika før inngrep hos tannlegen.

Kneproteseoperasjon ble første gang utført i 1968 og er etter hvert på mange måter blitt en av de mest suksessfulle ortopediske operasjonene.

Over 90 % av de som opereres blir kvitt knesmertene og gjenvinner god funksjon i kneleddet som gjør at de kan gjenoppta daglige aktiviteter som svømming, spille golf, gå turer og utføre husarbeid.

Kneprotesen vil over tid kunne slites ned. Nye proteser og operasjonsmetoder gjør at protesene varer stadig lengre. De aller fleste proteser som settes inn i dag forventes å vare minst 15-20 år.

Selv ved betydelige knesmerter vil det være lurt å forsøke annen form for behandling før man vurderer kneproteseoperasjon.

Andre behandlingsmetoder som kan være til hjelp er:

• Vektreduksjon dersom du er overvektig
• Benytte godt skotøy med demping
• Unngå fysisk aktivitet på hardt underlag
• Trene muskulaturen omkring kneleddet, eventuelt med veiledning fra fysioterapeut
• Smertestillende behandling med betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) og paracet
• Injeksjoner i kneleddet som kortison, prp og hyaluronsyre

I tillegg til behandlingsalternativene over kan mindre operasjoner enn innsetting av kneprotese være aktuelt før man velger proteseoperasjon:

• Kikkhullsoperasjon av kneet hvor legen fjerner brusk- og beinfragmenter og skyller kneleddet (debridement)
• Ostetomi er en operasjon hvor kirurgen skjærer bort bein i kneleddet som gjør at vektbelastningen blir mindre på de mest nedslitte delene av brusken.