Hvordan undersøkelsen foregår avhenger av hvem som utfører testen, og ikke minst hvilken type hørselstest som utføres. De viktigste elementene under en hørseltest er samtale og undersøkelse hos legen, i tillegg til spesifikke tester av hørselsapparatet.
Undersøkelse hos legen
Samtale
Første del av undersøkelsen vil gjerne innebære en samtale med sykepleier eller lege for å kartlegge nærmere hvordan du opplever hørselssvekkelsen, og om du har andre symptomer i tillegg. Det er viktig å avklare blant annet om du opplever:
I tillegg vil legen gjerne vite om du har vært utsatt for høy lyd som kan ha vært skadelig for hørselen din.
Klinisk undersøkelse
Etter samtalen vil legen gjerne foreta en undersøkelse av øret ditt. Undersøkelsen gjøres med et medisinsk instrument som kalles otoskop. Ved hjelp av otoskopet kan legen undersøke ørekanalen og trommehinnen din. Spesielt ser legen etter:
- væsking fra øret
- bukende trommehinne - kan bety at det pågår en infeksjon i mellomøret
- matt trommehinne - kan bety at det ligger væske i mellomøret
- tilbaketrukket trommehinnen - kan bety at utjevningen av trykk i øret gjennom tuba eustachi ikke fungerer tilstrekkelig
- hull på trommehinnen
- ørevoks
Hørselstester
Etter samtale og vanlig klinisk undersøkelse, vil legen gjerne trenge en eller flere ytterligere undersøkelser for å avgjøre om du har hørselsnedsettelse, og for å finne årsaken til den svekkede hørselen.
De viktigste hørselstestene inkluderer:
- Automated otoacustic emission
- Automated auditory brainstem response
- Rentone audiometri
- Benledningstest
- Tympanometri
Automated otoaucustisc emission (AOAE)
Ved AOAE testen produseres rolige klikkelyder fra en en liten maskin som er festet til øret. Klikkelydene skal normalt fanges opp av hårcellene i det indre øret, og denne responsen kan måles. Testen er blant annet velegnet til å undersøke hørselen hos små barn siden den ikke krever noen form for samarbeid med den som skal undersøkes.
Automated auditory brainstem response (AABR)
Ved AABR testen vil små elektroder som plasseres på hode og nakken av den som undersøkes kunne fange opp impulser i hørselnervene som respons på en ekstern lydkilde. Undersøkelsen kan slik avgjøre om hørselsentrene i hjernestammen fungerer som de skal.
Rendtone audiometri
Rentoneaudiometri er en mye brukt undersøkelse som kan utføres på større barn og voksne. Under testen avspilles en rekke lyder med ulik frekvens og volum, den som undersøkes trykker gjerne på en knapp når man hører lyden. Testen kan slik kartlegge hørselen for flere lydfrekvenser.
Benledningstest
Benledningstest, også kalt Rinnes test, kan blant annet gjøres ved hjelp av stemmegaffel. Stemmegaffelen settes da i vibrasjon og plasseres mot beinet bak øret. Vibrasjonene forplanter seg da videre mot det indre øret. Dersom det indre øret, hørselsnerven og hørselsentrene i hjernen fungerer, vil personen som undersøkes kunne høre vibrasjonene. Testen kan slik benyttes til å skille hørselstap som skyldes sykdom eller tilstand i det ytre øret fra sykdommer mer sentralt.
Tympanometri
Tympanometri er en undersøkelse som benyttes for å måle bevegeligheten av trommehinnen og trykket i mellomøret. Undersøkelsen gir slik indirekte informasjon om det er væske i mellomøret og om trykkforholdene i mellomøret er normale. Tympanometri gjøres først og fremst i forbindelse med utredning av nedsatt hørsel, og ved mistanke om sekretorisk otitt og vurdering av om man bør sette inn dren i øret.
Trommehinnens bevegelighet er størst når lufttrykket inne i mellomøret er det samme som luftrykket i det ytre øret og i omgivelsene ellers. Dersom lufttrykket i mellomøret er høyere eller lavere enn i omgivelsene, vil bevegeligheten i trommehinnen reduseres, det samme gjelder trommehinnens evne til å overføre lyd.
