Senebetennelse skulder

Senebetennelse skyldes ikke bakterier eller virus, men er en irritasjon som oppstår som følge av akutt skade, gjentagende bevegelse og belastning og trange forhold i skulderleddet (kalt impingement). Typisk kan betennelsen oppstå dersom du løfter armen over hodet gjentatte ganger, eller fordi du sover på skulderen om natten. I noen tilfeller kan senebetennelsen oppstå av seg selv eller som del av en reumatisk sykdom.

Betennelsestilstanden gjør at det vokser nye blodårer og nerver inn i senen, noe som medfører at senen blir hoven og det utvikler seg smerter. Gjerne blir også skulderen stiv og mindre bevegelig.

Senebetennelse i skulderen oppstår vanligvis i en av de fire senene som stabiliserer leddet, også kalt for rotator cuffen. Dette er faktisk en av de aller vanligste formene for senebetennelse i kroppen. Tilstanden kalles ofte også for impingement syndrom.

De aller fleste som rammes blir faktisk helt kvitt plagene og vil gjenvinne full kraft og bevegelighet i skulderleddet. Dette forutsetter derimot egenbehandling og eventuelt behandling hos lege eller fysioterapeut.

Senebetennelse i skulderen kan i noen tilfelle oppstå som følge av akutt skade. I de fleste tilfeller oppstår derimot betennelsen som følge av vedvarende overbelastning og/eller som følge av dårlige plassforhold inne i skulderen.

Ved fysisk aktivitet utsettes sener og muskler i kroppen for belastning. Som respons på belastningen vil kroppen reparere seg selv og på sikt gjøre både sener og muskler sterkere. Dersom senene utsetter for gjentatte belastninger som overskrider kroppens evne til å reparere seg selv, kan det derimot utvikle seg en senebetennelse. Typiske aktiviteter som kan fremprovosere en senebetennelse er gjentagende bevegelser slik som å løfte armen over hodet i forbindelse med maling eller snekkerarbeid, å spille tennis eller å svømme.

I noen tilfeller kan i tillegg plassforholdene for senene i skulderen bli dårlige, enten som følge av forkalkninger i senene eller som følge av kraftige benstrukturer fra skulderbladet. I så fall vil senen kunne gnisse mot bein og andre strukturer inne i skulderen ved bevegelse. Slike trange plassforhold, også kalt impingement, gjør at det lettere oppstår senebetennelse. Impingement øker også risikoen for skader og rifter på senene.

Symptomene ved senebetennelse i skulderen er ofte milde i starten, og forsvinner gjerne når du hviler skulderen. Etter hvert kan derimot smertene vedvare også i hvile.

De vanligste symptomene er:

• Skuldersmerter. Smertene forverres typisk av bevegelser som å løfte armen over hodet eller bak ryggen. Ofte er smertene lokalisert til fremsiden eller på utsiden av skulderen.
• Klikkelyd i skulderen. I noen tilfeller oppstår en klikkelyd når du beveger skulderen.
• Stivhet. Som følge av betennelsen blir gjerne skulderleddet stivt og mindre bevegelig. Dersom du ikke passer på å utføre enkelte tøyeøvelser kan skulderen etter hvert bli stadig stivere.
• Redusert styrke. Over tid kan nedsatt bruk av skulderen gjøre at muskulatur og styrke reduseres.

Smertene er avhengig av hvilken sene som er betent

Rotatorcuffen består av fire muskler med tilhørende sener. Hvilke skulderbevegelser som utløser smerter avhenger av hvilken sene som er betent.

Supraspinatussenen er den senen som oftest rammes av betennelse, en tilstand som kalles supraspinatus tendinitt. Typiske symptomer ved suprasinatus tendinitt er smerter i skulderen når man forsøker å løfte armen ut fra kroppen.

Sener i rotator cuffen:

• Supraspinatus
• Infraspinatus
• Teres minor
• Subscapularis

Dersom du har vedvarende skuldersmerter bør du kontakte lege (allmennlege eller ortoped), fysioterapeut eller kiropraktor for nærmere utredning og behandling.

Skuldersmerter skyldes i svært mange tilfeller senebetennelse eller slimposebetennelse. Det er likevel viktig å utelukke andre tilstander som kan gi lignende symptomer, slik som leddbetennelse (artritt) og nakkeprolaps.

Gjennom samtale med deg vil helsepersonellet ofte langt på vei kunne avklare hva skuldersmertene skyldes. I tillegg vil en spesifikk undersøkelse av skulderen gi nyttig ekstrainformasjon og hjelpe med å avklare hvilken av senene som er betente. I motsetning til ved frozen shoulder er typisk aktiv bevegelse (hvor du beveger skulderen selv) mer svekket enn passiv bevegelse (når legen beveger skulderen din).

I noen tilfeller kan det være nyttig med supplerende røntgen, MR eller ultralyd av skulderen. Bildeundersøkelsene (MR og ultralyd) kan fremstille selve senebetennelsen. Spesielt MR kan også utelukke en rekke andre årsaker til skuldersmertene. Dersom man vurderer behandling av senebetennelse med operasjon er det ofte nødvendig å gjøre MR i forkant.

Dersom du har vedvarende skuldersmerter som skyldes senebetennelse, bør du starte opp behandling for å redusere betennelsen og sikre bevegeligheten og stabiliteten i skulderleddet.

De viktigste behandlingene ved senebetennelse i skulderen er:

• Avlastning og tøyeøvelser
• Fysioterapi
• Injeksjoner i skulderleddet
• Trykkbølgebehandling
• Operasjon

Smertestillende medisiner, avlastning og tøyeøvelser

I de fleste tilfeller vil smerter i skulderen kunne gå tilbake med såkalt konservativ behandling. Viktige elementer i konservativ behandling av skuldersmerter er:

• Avlastning. Det kan være lurt å unngå bevegelsene som har trigget senebetennelsen og som gjør smertene verre.
• Tøyeøvelser. Samtidig som man bør unngå bevegelser som gjør smertene verre, er det viktig å ikke holde skulderen helt i ro siden den da kan stivne til. Tøyeøvelser kan bidra til å vedlikeholde bevegeligheten i skulderleddet.
• Medisiner som demper smerter og betennelse. Smertestillende medisiner som paracetamol kan ta bort smertene i den akutte betennelsestilstanden. Betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som Voltaren og Ibux) reduserer smertene og demper samtidig betennelsesreaksjonen. Samlet kan medisinene gjøre den akutte smertetilstanden mindre ubehagelig og gjøre det lettere å utføre gode tøyeøvelser.

Fysioterapi

Skulderleddet stabiliseres i stor grad av musklene og senene i rotator cuffen. God og balansert styrke i og omkring skulderleddet er derfor viktig for en stabil, smertefri og godt fungerende skulder. I tillegg er gode tøyeøvelser viktig for å unngå at skulderleddet stivner til i en situasjon hvor leddet er smertefullt og har nedsatt funksjon.

Fysioterapeut kan veilede deg i hvilke tøyeøvelser og styrkeøvelser som er riktig ved senebetennelse i skulderen. Korrekt opptrening kan gjøre at senebetennelsen går tilbake raskere. I tillegg kan fysioterapeuten utføre spesifikke tøyninger og behandlingsgrep som kan fremskynde tilhelingen.

Injeksjoner av medisiner inn i skulderleddet

Ved senebetennelse i skulderen kan injeksjoner av smertestillende og betennelsesdempende medisiner i leddet være nyttig.

Injeksjon med lokalbedøvelse er spesielt aktuelt dersom legen er usikker på diagnosen. Rask smertelindring etter injeksjon av lokalbedøvelse i skulderen gjør diagnosen senebetennelse mer sannsynlig. Lokalbedøvelse kan gjøre skulderen smertefri i en kortere periode og slik gjør det lettere å utføre tøyeøvelser.

Injeksjon med kortison kan ha effekt over noe lengre tid enn vanlig lokalbedøvelse og slik gjøre opptrening og tøyeøvelser hos fysioterapeut mer effektive. Injeksjon med kortison alene har derimot ikke vist bedre effekt på lengre sikt enn annen behandling.

Trykkbølgebehandling

Trykkbølgebehandling hos fysioterapeut eller kiropraktor kan har vist å kunne være nyttig i noen tilfeller hvor annen behandling ikke fører frem. Trykkbølgebehandlingen stimulerer senen til å reparere seg eslv. Selve behandlingen kan derimot være noe smertefull.

Operasjon

Dersom annen behandling (se over) ikke gir tilstrekkelig god effekt på senebetennelsen og skuldersmertene kan skulderoperasjon være nødvendig. Kirurgen (ortopeden) fjerner forkalkninger og betent vev, i tillegg bedres gjerne plassforholdene for senene ved å meisle bort litt av undersiden av kragebenet. Vanligvis benyttes såkalt kikkhullsteknikk.

Det er flere ting du kan gjøre selv for å redusere smertene dersom du har senebetennelse i skulderen. Øvelsene kan også bidra til å redusere risikoen for at du utvikler senebetennelse.

• Pass på å ha korrekt holdning når du sitter
• Unngå å løfte armene gjentatte ganger over hodet
• Ta pauser når du driver med repeterende aktiviteter
• Unngå å sove på samme side hver natt
• Unngå å bære ting langt unna kroppen (bær heller poser etc. nær kroppen)
• Ikke bær sekker eller væsker på samme skulder hver gang