P-stav

P-stav er et prevensjonsmiddel som settes inn under huden, vanligvis i overarmen. Implantatet er en ca 4 cm lang stav eller pinne av plastikk, på størrelse med en fyrstikk. Siden den er laget av plast vil den ikke løse seg opp inne i kroppen. Den er også synlig på røntgenundersøkelse og ultralyd.

P-staven frigir kontinuerlig en lav dose med hormoner og forhindrer slik graviditet i inntil 3-5 år etter at den er lagt inn (eller til den fjernes). Dette er er av de aller sikreste prevensjonsmetodene. Siden p-staven i motsetning til p-piller ikke inneholder hormonet østrogen, innebærer behandlingen ikke potsenielle farlige komplikasjoner som blodpropp.

P-stav fås på resept og settes inn av lege, jordmor eller helsesøster som har opptrening i dette.

P-staven legges inn under huden, vanligvis i overarmen. Herfra frigir den kontinuerlig en lav dose av hormonet gestagen. I motsetning til p-piller, inneholder ikke p-stav hormonet østrogen, og gir derfor ikke bivirkninger slikt som økt risiko for blodpropp. P-staven frigir gestagen i ca 3-5 år etter at den er lagt inn.

Ved å frigi gestagen fungerer P-stav som prevensjonsmiddel ved å:

• Hindre eggløsning
• Hindre at sædcellene kommer inn i livmoren
• Motvirke at et befruktet egg fester seg i livmorslimhinnen

P-stav er en sikker og enkel prevensjosmetode uten farlige bivirkninger. Prevensjonsmiddelet gir hele 99,9 % sikkerhet mot graviditet i 3 år etter at den er lagt inn!

Fordeler med P-stav:

• Svært sikker prevensjonsmetode (se over)
• Langvarig effekt (3-5 år)
• Få bivirkninger grunnet små hormondoser
• Effekten av P-stav stopper kort tid etter at den er fjernet

P-staven må legges inn under huden og siden fjernes, begge seanser krever et lite kirurgisk inngrep. Inngrepet er derimot enkelt og raskt overstått. Du kan både legge inn og fjerne P-stav hos lege, jordmor og helsesøster.

Ulemper ved P-stav som prevensjonsmetode inkluderer:

• Må settes inn gjennom et lite inngrep
• Må fjernes gjennom et lite inngrep
• Kan gi blødningsforstyrrelser
• Kan gi humørsvingninger
• Kan gi redusert sexlyst
• Kan gi vektøkning
• Beskytter ikke mot kjønnssykdommer

For å få innsatt P-stav trenger du resept. Resept kan du få hos lege, helsesøster eller jordmor. P-staven som benyttes i Norge heter Nexplanon. Prisen for P-staven Nexplanon er 1 135,- NOK på apoteket (2017).

Kvinner som er mellom 16-20 år får økonomisk støtte til å dekke hele eller deler av utgiftene for prevensjonsmiddel. Mellomlegget for deg dersom du er i denne aldersgruppen er avhengig av din alder:

• Dersom du er 16-17 år er P-stav gratis
• Dersom du er 18 år må du betale 223,- NOK
• Dersom du er 19 år må du betale 679,-

P-stav får på resept, resepten kan du få hos lege, helsesøster eller jordmor. De kan også sette inn P-staven. Før dette er det derimot viktig å være helt sikker på at du ikke er gravid, du må derfor alltid ta en graviditetstest før innsetting.

Både innsetting og fjerning av p-stav gjøres gjennom et lite kirurgisk inngrep. Før man starter får du litt lokalbedøvelse i overarmen der hvor P-staven skal legges inn. Vanligvis legger man inn staven på innsiden av overarmen du ikke benytter til å skrive med. Innleggelsen av staven tar bare noen sekunder til et par minutter og gjør ikke vondt.

Etter innleggelse av staven vil du få informasjon om hvordan du kan sjekke at den ligger der den skal. Den skal enkelt kunne føles siden den ligger like under huden. Du får også med deg et kort som forteller når P-staven var lagt inn, hvor den ligger og hvor lenge den kan ligge før den må fjernes.

Dersom P-staven har ligget inne maksimal lengde, dersom du skulle få plagsomme bivirkninger eller dersom du har barneønske, vil man gjerne fjerne P-staven. En fordel med P-stav som prevensjonsmetode er blant annet at når du fjerner den vil du ved barneønske gjerne raskt kunne bli gravid i etterkant. Vanligvis starter eggløsningen innen 6-12 uker etter fjerning.

P-staven fjernes enten hos lege, helsesøster eller jordmor som har opptrening i dette. I likhet med når staven ble lagt inn, må den også fjernes gjennom et lite kirurgisk inngrep. Helsepersonellet vil først lokaliserte P-staven før du får litt lokalbedøvelse. Deretter lages et lite snitt i huden og P-staven hentes ut, selve inngrepet er ikke smertefullt.

P-stav gir generelt milde bivirkninger. Bivirkninger som kan forekomme inkluderer:

• Kviser
• Hodepine
• Vektøkning
• Ømme bryster
• Nedstemthet
• Uregelmessige blødninger

Det er svært sjeldent at P-staven beveger seg etter at den er lagt på plass under huden på overarmen. Det har derimot forekommet, det er derfor å anbefale at du kontrollerer posisjonen til P-staven med gjevne mellomrom etter at den er lagt inn. Dersom du ikke lenger kan kjenne den bør du derfor kontakte lege. Den kan da lokaliseres med ultralyd, eventuelt med røntgen.

P-stav kan benyttes dersom du ammer. Den settes da normalt inn etter den fjerde uken etter fødselen. Dersom du har hatt sex etter fødselen, må man utelukke ny graviditet før innleggelse av P-stav.

Dersom du ikke ammer settes P-staven gjerne inn mellom 3-4 uker etter fødselen (mellom dag 21-28). Dersom P-staven settes inn senere enn dette må du bruke kondom de første 7 dagene etterpå, før effekten av P-staven er tilstrekkelig.

P-stav er en mild og sikker prevensjonsmetode som gir få bivirkninger og lav risiko for komplikasjoner. Kun i sjeldne tilfeller anbefales det at du ikke kan benytte denne prevensjonsmetoden. Dette gjelder dersom du

• har en blodpropp i lungene eller bena (men P-stav gir ikke økt risiko for blodpropp hos friske kvinner)
• er gravid
• er allergisk mot stoffene i P-staven
• har alvorlig leversykdom
• har eller tidligere har hatt brystkreft eller kreft i underlivet
• har blødning fra underlivet som ikke er avklart