Det finnes i prinsippet to ulike metoder for bentetthetsmåling; DXA og DXR.
DXA måling
DXA (eller DEXA) er en forkortelse for Dual Energy X-ray Absorptiometry og er den mest nøyaktige måten å vurdere bentettheten i skjelettet på. Jo tettere benvevet er jo mindre av røntgenstrålene vil passere beinvevet.
Det finnes i dag to ulike metoder for DXA måling; sentral DXA og perifer DXA.
- Sentral DXA måler ved hjelp av avanserte apparat tettheten i det sentrale beinskjelettet, det vil si i hoften og i ryggraden. Dette er den mest nøyaktige beintetthetsmålingen.
- Perifer DXA benytter mindre, ofte portable apparater som kun kan måle tettheten i perifere bein som i håndledd eller fingre. Disse apparatene er mindre nøyaktige og kan kun brukes til å vurdere om det er indisert med videre testing med sentral DXA.
DXR måling
DXR er en forkortelse for digital X-ray radiogrammetry. DXR er en eldre og mindre nøyaktig metode enn DXA for å vurdere beintettheten i skjelettet. DXR brukes oftest sammen med mammografi for å screene friske kvinner uten tegn til beinskjørhet og for å vurdere om det er indisert med testing med mer nøyaktig undersøkelse som sentral DXA.
Sentral DXA er mest nøyaktig
Sentral DXA er den foretrukne metoden i dag. Beintettheten blir sammenlignet med den man finner hos unge, normale kontroller. Stråledosen ved bentetthetsmåling er svært lav, bare ca 10 % av en vanlig røntgenundersøkelse. Undersøkelsen gjøres for å vurdere benstyrken i skjelettet og risikoen for brudd.