Trekke visdomstann

De fleste voksne har 32 tenner totalt. Fire av disse er visdomstenner og ligger bakerst i overkjeven og underkjeven. Noe av det som skiller visdomstennene fra de andre tennene i munnen er at de kommer ut mye senere, vanligvis mellom 17-26 års alderen. I tillegg er det ikke uvanlig at de ikke kommer ut i det hele tatt, eller at de bare kommer delvis ut.

De fleste visdomstenner trenger ikke trekkes, dette gjelder også dersom de ikke vokser ut. Det er nemlig ikke vist at trekking av visdomstenner som ikke gir deg plager har noen gunstig effekt sammenlignet med risikoen for komplikasjoner ved en eventuell trekking av tannen.

Likevel er det slik at visdomstenner har en tendens til å kunne gi symptomer og plager, spesielt gjelder dette dersom tannen ikke vokser ut på vanlig måte. I slike tilfeller kan tannen skape problemer av flere årsaker:

• Vansker med renhold av tannen gjør den mer disponert til å utvikle hull.
• Visdomstannens plassering gjør at det også er økt risiko for tannkjøttbetennelse og periodontitt omkring visdomstannen.
• Dersom visdomstannen ligger skjevt plassert i kjeven kan den irritere nabotannen.
• Dersom du opplever plager med hull i visdomstannen eller tannkjøttbetennelse er det likevel ikke gitt at du automatisk bør trekke visdomstannen. Dersom du har vedvarende plager vil derimot trekking av tannen ofte være det beste alternativet.

Før selve behandlingen vil tannlegen ta røntgenbilder som viser visdomstannens posisjon i kjeven. Dette er viktig for å velge rett type behandling og for å unngå komplikasjoner.

Tannen bedøves så rikelig med lokalbedøvelse slik at du ikke kan kjenne smerter under selve behandlingen. Litt ubehag er derimot ikke uvanlig.

Dersom visdomstannen har vokst delvis ut eller helt ut gjennom tannkjøttet, kan tannlegen trekke tannen på vanlig måte ved å vrikke og løsne litt på tannen får den trekkes ut i en bit. I enkelte tilfeller kan det være litt vanskeligere å få ut tannen, i så fall kan det være nødvendig å dele opp tannen i mindre deler (fragmenter) for å få den ut, dette kalles kirurgisk tannfjerning.

Dersom visdomstannen ikke har vokst gjennom tannkjøttet vil tannlegen måtte skjære et snitt i tannkjøttet for å få tilgang til tannen. I noen tilfeller må man også lage et lite snitt i kjevebenet for å få god tilgang. Dersom røntgenbildene tilsier at det kan være litt vanskeligere å få ut tannen vil tannlegen gjerne henvise deg til en kjevekirurg for videre behandling.

Selve trekkingen av visdomstannen tar ofte bare noen få minutter, man kan ta inntil ca 20 minutter i enkelte tilfeller.

Når tannen er ute vil tannlegen oftest sette et sting i tannkjøttet for å stoppe blødningen. I tillegg er det ofte man legger en bommullsrull i området hvor tannen lå, slik at du kan presse på såret for å redusere hevelsen. I noen tilfeller vil du også få resept på smertestillende og antibiotika.

De første 24 timene etter behandlingen er det lurt at du tar enkelte forhåndsregler:

• Ikke skyll munnen med væske, spesielt gjelder dette de to første timene
• Ikke røyk siden røyking forsinker tilhelingen og bør unngås
• Unngå alkohol siden alkohol øker risikoen for blødning etter behandlingen og bør unngås
• Ikke spis fast føde. Drikk heller suppe og annen væske
• Fysisk aktivitet øker hevelsen og risiko for blødning.

Trekking av visdomstenner er oftest en ukomplisert behandling, men som ved alle kirurgiske inngrep kan det oppstå komplikasjoner.

• Infeksjon med bakterier kan forekomme, spesielt et par dager etter behandlingen. Ved økende smerter, hevelse og feber bør du kontakte tannlegen for ny undersøkelse.
• Det er normalt at det blør litt fra såret de første timene etter behandlingen, dette er ikke farlig. I noen tilfeller vil det derimot kunne oppstå en kraftigere blødning. I så fall bør du bite sammen på en bommullspinne eller et lommetørkle i inntil 30 minutter. Dersom du fremdeles blør etter dette, eller du ikke klarer å stoppe blødningen må du kontakte tannlege eller lege.
• Nerveskade er en sjelden komplikasjon ved trekking av visdomstann. Dersom nerven (trigeminusnerven) ligger svært nærme visdomstannen kan den bli skadet under behandlingen. Dette vil i så fall gi nummenhet og stikninger i området som nerven forsyner, det vil si tongen, underleppen, haken, tennene og kjeven. Eventuell nerveskade er heldigvis sjelden og i de fleste tilfeller bare midlertidig.
• Dersom tannhulen hvor visdomstannen ble trukket fra ikke fylles med størknet blod oppstår såkalt tørr tannhule (alveolær osteitt eller "dry socket"). Vanligvis vil blodet fungere som en naturlig bandasje som dekker såret etter tanntrekkingen. Dersom blodet forsvinner kommer bein og nerverester i kontakt med luft, noe som kan gi irritasjon og smerter. Tilstanden er ikke farlig og går over av seg selv etter en tid, men dersom du har økende smerter etter tanntrekkingen bør du oppsøke tannlege for vurdering.