Brennkopper

Det finnes to typer brennkopper: overfladisk (ikke-bulløs) impetigo og blemmedannende (bulløs) impetigo.

Overfladisk impetigo

Symptomene på overfladiske brennkopper starter ofte med et rødt sår rundt nese og munn, men kan også opptre andre steder i ansiktet og på kroppen. Sårene gir raskt en tykk og gulaktig skorpe og er rundt 2 cm. De kan gi kløe, men er ikke smertefulle.

Etter at såret har tørket ut gir det en rød flekk som etter hvert går bort av seg selv uten å etterlate arr. Det er viktig å ikke ta eller klø på sårene for å unngå smitte til andre steder på kroppen, og personer rundt.

Andre symptomer kan være feber og hovne lymfekjertler, men dette er sjeldent.

Blemmedannende impetigo

Symptomene på blemmedannende impetigo starter med væskefylte blemmer som oppstår på den sentrale delen av kroppen fra nakken til midjen, eller på hender og føtter. Blemmene er vanligvis 1-2 cm. Blemmene kan spre seg fort og etter hvert sprekke, og etterlate en tykk gul skorpe.

I motsetning til overfladisk impetigo, er disse blemmene svært smertefulle og området rundt blemmene kan klø. Det er også viktig å ikke ta på blemmene eller skorpene for å unngå smitte.

I denne formen av brennkopper er det mer vanlig med feber og hovne lymfekjertler.

Dersom du mistenker at barnet ditt eller du selv har fått brennkopper, bør du oppsøke lege. Infeksjonen er vanligvis ikke alvorlig, men symptomer på brennkopper kan ha likhetstrekk med andre alvorlige infeksjoner, som f.eks cellulitt (en infeksjon i de dypere hudlagene).

Legen kan skrive ut resept på antibiotika. Brennkoppene går oftest over av seg selv etter noen uker, men med antibiotikabehandling forsvinner infeksjonen raskere.

Brennkopper er forårsaket av bakteriene Staphylococcus aureus eller Streptococcus pyogenes. Infeksjonen oppstår når disse bakteriene trenger inn i huden. Dette kan skje på to måter:

• bakteriene trenger inn i ellers frisk hud gjennom sår, kutt, insektsbitt eller andre skader - dette kalles for primær impetigo.
• bakteriene trenger inn i skadet hud, ofte på grunn av en underliggende hudsykdom, som f.eks lus, skabb eller eksem - dette kalles for sekundær impetigo.

Bakteriene sprer raskt ved nær kontakt, som fysisk kontakt eller deling av håndduker og sengeklær. Det er derfor viktig å unngå kontakt med sårene/blemmene og rense de jevnlig.

Sårene/blemmene oppstår ikke før 4-10 dager etter smitte, og kan dermed smitte andre før utslettet har slått ut.

Barn og personer med diabetes eller nedsatt immunforsvar har større risiko for å få brennkopper.

Symptomene og utseende på brennkopper er ofte nok til å stille en diagnose. Dersom det skulle være noe tvil, kan legen ta en dyrkningsprøve av sårene/blemmene for å stille riktig diagnose.

Brennkopper går stort sett over av seg selv i løpet av noen få uker. Behandling er derimot ofte anbefalt, da det forkorter sykdomsforløpet til ca. 1 uke, og kan hindre smitte av andre.

Behandling av brennkopper er antibiotika, enten som krem eller i tablettform. Antibiotika krem er ofte brukt når utslettet er kun i et begrenset område, og tabletter når infeksjonen har spredd seg ut over flere deler av kroppen.

Dersom det er snakk om sekundær impetigo, må ofte den underliggende årsaken også behandles.

Etter at man har startet behandling er det viktig å ta visse forhåndsregler for å minske risikoen for å smitte andre.

De fleste er ikke smittsomme etter de første 48 timene med behandling, eller etter at sårene har tørket og blitt bedre. Man bør være borte fra barnehage, skole og jobb før sårene er helbredet.

For å unngå smitte bør man følge visse råd:

• Ikke del håndklær og sengetrekk med noen som har brennkopper - vask ved høy temperatur etter bruk.
• Vask sårene nøye med såpe og vann, og dekk til med gassbandasje.
• Unngå å ta på eller klø på sårene - rene og korte negler kan være en fordel.
• Unngå kontakt med nyfødte, forbereding av mat, kontaktsport eller treningssenter inntil infeksjonen er over.
• Vask hendene ofte, spesielt etter kontakt med sårene.
• Om mulig, bør leker vaskes. Om de ikke kan vaskes kan man bruke desinfiseringsmiddel.

Dersom man tror at infeksjonen kan ha spredd til andre, bør de kontakte legen raskest mulig.

For å redusere risikoen for tilbakevendende infeksjon, er det viktig å rengjøre kutt og sår nøye. Dersom man er plaget med eksem eller lignende hudsykdommer, bør disse behandles best mulig.

Om brennkoppene stadig vender tilbake, kan man ta en dyrkingsprøve fra nesen for å undersøke for bakterier, som stafylokokker. Stafylokokker kan være i nesen uten å skape problemer, men dersom man får et sår i nærheten av nesen kan såret bli infisert.

Hvis man har stafylokokker, kan man få en antiseptisk krem på resept, som eventuelt kan fjerne bakterien og redusere risikoen for tilbakevendende infeksjon med brennkopper.

Komplikasjoner av brennkopper er sjeldent, men dersom de oppstår, kan det være alvorlig. Om symptomer endrer seg eller blir verre, bør man kontakte lege.

Komplikasjoner av brennkopper kan være:

• Cellulitt - er en infeksjon som strekker seg til de dype hudlagene og underliggende vev.
• Skarlagensfeber - en sjelden tilstand hvor kroppens immunforsvar forårsaker en betennelsestilstand og utslett i huden. Skarlagensfeber kan oppstå etter infeksjon med streptokokk bakterier.
• Guttate psoriasis - en ikke-infeksiøs hudsykdom, som kan oppstå hos barn og tenåringer etter en bakterieinfeksjon.
• Blodforgiftning (sepsis) - dersom bakterieinfeksjonen sprer seg til blodet.
• Staphylococcal scalded skin syndrome (SSSS) - en sjelden og alvorlig hudinfeksjon, der huden er dekt med veskefylte blemmer.
• Post-streptokokk glomerulonefritt - en betennelsestilstand i de små blodårene i nyrene som kan oppstå etter en infeksjon med streptokokk bakterier.

I sjeldne tilfeller kan brennkopper gi arr, spesielt hvis man klør på blemmene, sårene og skorpene.