Arr

Et arr er bindevev som oppstår etter en skade. Arr i huden dannes dersom skaden mot huden ikke bare involverer det ytterste hudlaget (epidermis), men også det midterste laget i huden (lærhuden eller dermis). En slik skade vil stimulere bindevevsceller og blodkar til å gå sammen om å danne nytt vev i det skadede området. Bindevevscellene kan derimot ikke danne det samme vevet som var i det skadede området opprinnelig, men danner et bindevev eller arrvev. Det nye bindevevet er fast og sterkt, og kan i noen tilfeller gi en skurmping eller inndraging i huden.

Arr i huden oppstår etter skade som går dypere enn det overfladiske laget, epidermis. Utvikling av arr kan oppstå som følge av:

• Kviser
• Vannkopper
• Skade
• Operasjon

Arrdannelse i huden og andre vev er kroppens egen reparasjonsmekanisme. Forståelsen av hvordan denne reparasjonsmekanismen fungerer kan være nyttig for å få et innblikk i hvordan arr oppstår og hvorfor de ser ut som de gjør.

Arrdannelsen kan inndeles i tre stadier:

• Betennelse
• Vevsnydannelse
• Remodellering

Betennelse

Som følge av vevsskaden oppstår en betennelsesreaksjon (inflammasjon) i huden og vevet omkring. Denne betennelsen hindrer infeksjon med bakterier, og setter i gang neste stadie i reparasjonsprosessen, den såkalte granulasjonsfasen.

Granuasjon og vevsnydannelse

I granulasjonsfasen dannes det bindevev (kollagen) og det dannes ny blodårer som skal forsyne det nye arrvevet. Bindevevet og blodårene jobber sammen for å erstatte det skadde vevet i området.

Remodellering

I siste fasen stopper produksjonen av nytt bindevev, mens noe av det eksisterende bindevevet nedbrytes og tilpasses slik at styrken i arret skal være god. I enkelte tilfeller vil ikke produksjonen av bindevevet stoppe tilstrekkelig tidlig og arret utvikler seg derfor til å bli større enn normalt, det danner seg da et såkalt hypertrofisk arr eller keloid (se under).

Hvordan arret blir seende ut er avhengig av en rekke faktorer, blant annet:

• Dypbden og bredden av det skadde området
• Behandling av skaden og om det oppstår infeksjon i såret
• Lokalisasjonen på kroppen hvor skaden er oppstått
• Din alder
• Genetiske faktorer
• Kjønn
• Etnisitet

Det er vanlig å dele arr inn i ulike grupper basert på blant annet utseende, årsak og utbredelse. Denne inndelingen har også betydning for valg av behandling.

Hypertrofiske arr

I utviklingen av enkelte arr er tilhelingsprosessen kraftigere enn normalt, dette gjør at det dannes mer bindevev enn nødvendig for å erstatte det skadde vevet. I så fall kan arret bli større enn vanlig og heve seg over hudens nivå, dette kalles for et såkalt hypertrofisk arr. Hypertrofiske arr kan ofte klø og kan få rødlig farge. Størrelsen og fargen gjør at arret kan være mer synlig og iøynefallende enn et arr som har grodd normalt.

Keloid

Keloid er arr hvor tilhelingen er enda kraftigere enn ved hypertrofiske arr, det vil si dersom arrvevet som hever seg betydelig over hudnivået, og faktisk vokser ut over området for den opprinnelige skaden. Keloide arr er de vanskeligste å behandle. Dersom det keloide arret blir veldig stort kan det i noen tilfeller hemme bevegeligheten i huden lokalt.

Risikoen for å utvikle hypertrofiske arr og keloide arr er tildels genetisk. I tillegg er risikoen for slike arr er større hos yngre personer, hos kvinner og ved skade på hudområder som utsettes for strekk, slik som på skulderen og fremsiden av kneet.

Atrofiske arr

I denne typen arr oppstår en grop eller innsenkning i huden. Atrofiske arr kan oppstå som følge av skade, men ses spesielt i samband med kviser og kvisearr.

Strekkmerker

Strekkmerker er langstrakte rynker eller furer i huden som oppstår i forbindelse med økt strekk i huden. Oftest oppstår strekkmerker i forbindelse med rask vektendring som ved graviditet og vekst i forbindelse med puberteten. Strekkmerker er på sett og vis atrofiske arr. Årsaken til at de oppstår er ikke fullstendig kjent, men det kvinnelige kjønnshormonet østrogen er en medvirkende faktor.

Kontraktur

Dersom huden utsettes for kraftige forbrennelser kan tilhelingen medføre en kontraktur. Arrvevet i kontrakturer er såpas kraftig og omfattende at det kan hemme bevegeligheten i kroppsregionen som er påvirket. Dersom skaden går dypt kan den også påvirke muskulatur og never. Kontrakturer må ofte behandles med operasjon.

Behandling av arr i huden gjøres oftest av kosmetiske årsaker. I enkelte tilfeller, ved større og dypere arr og kontrakturdannelse som reduserer bevegelsen i vevet og en kroppsdel, gjøres behandlingen for å bedre kroppsfunksjonen.

Det finnes etter hvert en rekke ulike kosmetiske behandlingsalternativer av arr, hvilken behandling som er best egnet må vurderes i hvert tilfelle. Ofte vil en kombinasjon av behandlingsteknologier være mest effektiv. Blant de mest populære og effektive behandlingene er:

• Laserbehandling
• Radiofrekvens (RF)
• Operasjon
• Injeksjon med kortison
• Fillere
• Microneedling
• Silikongele
• Dermabrasjon
• Kjemisk peeling

Se her for mer informasjon om behandling av arr!